Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:447 (2017-2018)
Innlevert: 06.12.2017
Sendt: 06.12.2017
Besvart: 11.12.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Mange asylsøkere som har konvertert, enten før de kom til Norge eller etter at de kom hit, har ikke blitt trodd av utlendingsforvaltningen. For å øke utlendingsforvaltningens kompetanse i konverteringssaker er det nå etablert et samarbeid med ulike trossamfunn. Likevel opplever flere konvertitter at hverken de, eller deres prester el. blir trodd om saken ankes til domstolen.
Hva mener statsråden bør gjøres, og hva er blitt gjort, for å sikre bedre kompetanse om konvertitter i domstolen?

Begrunnelse

Asylsøkere som har konvertert har i lang tid opplevd ikke å bli trodd i utlendingsforvaltningen, fordi kompetansen om konvertertitter har vært mangelfull. Hverken den som har konvertert, eller pastorer/prester el. sine vitneutsagn har blitt ansett som troverdige av utlendingsforvaltningen. Dette har medført at asylsøkere som har konvertert har fått avslag og dermed blitt sendt tilbake til hvor de kan oppleve forfølgelse på grunn av sin tro og i verste fall bli truet på livet. Det er uholdbart.
Det er nå etablert et bedre samarbeid med kristne aktører for å bedre utlendingsforvaltningens kompetanse ved vurdering av asylsøkere som har konvertert. Det er positivt. Likevel opplever mange konvertitter at hverken de selv, eller deres prester/pastorer el. blir trodd i domstolen vedrørende konverteringen. Det er derfor viktig at man sikrer et regelverk som i langt større grad ivaretar konvertitters rettssikkerhet også i domstolen, slik at mennesker ikke blir sendt tilbake til land hvor de kan oppleve forfølgelse og tortur på grunn av sin tro.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det er riktig at det er iverksatt flere tiltak i utlendingsforvaltningen for å styrke saksbehandlingen i konvertittsaker. Blant annet instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsnemnda (UNE) 9. desember 2016, slik at andre enn klageren og advokaten i større grad kan møte og uttale seg om klagerens konvertering i et nemndmøte. Videre instruerte departementet UNE 12. mai i år om å opprette et ressursutvalg for konvertittsaker som skal bestå av personer med særlig kunnskap om konverteringsspørsmål innenfor en eller flere trosretninger/livssyn.
Utlendingsmyndighetene har også god dialog med kristne trossamfunn og organisasjoner, herunder årlige høynivå-kontaktmøter med Den norske kirke og andre sentrale frikirkelige trossamfunn og organisasjoner, samt separate dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn. Og jevnlig inviteres fagpersoner til å holde kurs/foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere.
Det er dessverre slik at noen asylsøkere snakker usant eller holder tilbake opplysninger for å øke mulighetene for oppholdstillatelse. Dette gjelder også søkere som anfører at de har konvertert til kristendommen. Troverdighet er derfor et sentralt spørsmål i alle asylsaker. I motsetning til for eksempel prester og geistlige miljøer har utlendingsmyndighetene tilgang til alle opplysninger i saken, og således bedre forutsetninger for å vurdere om konverteringen er troverdig etter en individuell helhetsvurdering av alle forhold.
Domstolene er uavhengige. Det tilligger Domstoladministrasjonen (DA) å vurdere hvilke kompetansehevende tiltak som skal gjennomføres for landets dommere. Det tilbys i dag ulike tiltak i regi av DA, både ved tiltredelse som dommer og deretter ved årlige seminarer. Kompetanseutvikling skjer også på eget initiativ i den enkelte domstol. Departementet har tillit til at DA løpende vurderer behovet for slike tiltak på ulike områder, også her.