Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:466 (2017-2018)
Innlevert: 07.12.2017
Sendt: 08.12.2017
Besvart: 15.12.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Bergens Tidende har i en gjennomgang av samtlige årsmeldinger fra Kriminalomsorgen Vest i perioden 2005-2016 vist til at det har vært en økning i bruken av glattceller. Regjeringen skriver i Prop. 1 S (217-2018) flere steder at bruken har gått ned.
Stemmer det at bruken av glattceller har gått opp, hva gjøres konkret i Kriminalomsorgen Vest for å redusere bruken, og har bruken gått opp andre steder?

Begrunnelse

Bergens Tidende den 4.desember då viser til en gjennomgang de har gjort av samtlige årsmeldinger fra Kriminalomsorgen Vest i perioden 2005–2016. Her fant de følgende funn:

- Få på jobb med mange innsatte.
- Økt bruk av glattcelle og belteseng for innsatte.
- Innsatte blir stadig mer isolert.
- Stor økning i vold og trusler mot ansatte.
- Ved sykdom kalles det ikke inn vikarer.
- Flere programmer for rehabilitering av innsatte er kuttet.
- Kraftige kutt i vaktlister på ettermiddag og helg.

I forslag til statsbudsjett for 2018 skriver regjeringen følgende på side 85:

"De iverksatte kapasitetsøkningene har gitt god effekt i form av markant nedgang i soningskøen og bedre kapasitet til varetektsplasser for politiet. Det har lenge vært en utfordring at fristen for overføring fra politiarrest til varetekt ikke overholdes, men regjeringens satsing på økt kapasitet har ført til at varetektsbehovet nå i all hovedsak er dekket."

Side 86: "For å løse det akutte behovet for plasser med høy sikkerhet, inngikk regjeringen i 2015 en avtale om leie av 242 fengselsplasser i Nederland. Den ekstra kapasiteten i Nederland har bidratt til redusert soningskø, færre brudd på frister for overføring av varetektsinnsatte fra politiarrest til fengsel, og skapt grunnlag for å gjennomføre vedlikehold og rehabilitering av eldre og nedslitt bygningsmasse i Norge."

Side 91:

"...og særlig leieavtalen med Nederland, har bidratt til at soningskøen er kraftig redusert, og antall oversittere i politiarrest er vesentlig færre."

Side 115:

"Personer som er pågrepet for straffbare forhold, og som settes i politiarrest, skal overføres til varetektscelle innen to døgn, med mindre dette ikke er mulig av praktiske årsaker. Det har lenge vært en utfordring at fristen ikke holdes, men antall fristbrudd er den senere tid betydelig redusert. I 2014 var det 3 465 fristbrudd, mens det i 2015 og 2016 var henholdsvis 2 160 og 945 registrerte tilfeller av brudd på fristen for overføring til varetekt."

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: I henhold til straffegjennomføringsloven kan kriminalomsorgen ta i bruk sikkerhetscelle overfor innsatte i fengsel for å avverge alvorlig angrep eller skade på person når det er strengt nødvendig.
Bruken av sikkerhetscelle varierer fra år til år. Siden opprettelsen av Kriminalomsorgsdirektoratet i 2013 har Kriminalomsorgen region vest årlig rapportert om lag 70 anvendelser av sikkerhetscelle. Hittil i år er det registrert 59 anvendelser av sikkerhetscelle i denne regionen. På landsbasis var det 292 anvendelser av sikkerhetscelle i kriminalomsorgen i 1998. I 2001 var det tilsvarende tallet 359, i 2005 283 og i 2016 433. I samme periode (1998 til 2016) har antallet avviklede fengselsdøgn økt med ca. 50 pst. Justert for utviklingen i antall avviklede fengselsdøgn, gir ikke disse tallene grunnlag for å si at det – tidsperioden sett under ett – har vært en økning i bruken av sikkerhetscelle i kriminalomsorgen.
Personer som er pågrepet for straffbare forhold, og som settes i politiarrest, skal overføres fra politiarrest innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette ikke er mulig av praktiske årsaker. Er den innsatte under 18 år, skal overføring skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelse. Politiarrest blir i denne sammenheng ofte omtalt som «glattcelle». Det har lenge vært en utfordring av fristen ikke holdes, men antall fristbrudd er den senere tid betydelig redusert. I 2014 var det 3 465 fristbrudd, mens det i 2016 var 945 registrerte tilfeller av brudd på fristen for overføring til varetekt. Regjeringens satsing på økt kapasitet i kriminalomsorgen har bidratt til denne utviklingen.