Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:492 (2017-2018)
Innlevert: 08.12.2017
Sendt: 11.12.2017
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 19.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Har kunnskapsministeren oversikt over hvor stort omfang av kliniske studier i Norge som ikke blir publisert, og hva mener kunnskapsministeren må gjøres for å sikre at forskningsresultater som har betydning for folks liv og helse blir publisert?

Begrunnelse

Halvparten av all klinisk forskning blir ikke publisert. For ett år siden møtte 31 norske organisasjoner og institusjoner Kirke, utdannings og forskningskomiteen med krav om at "alle (kliniske) studier, tidligere og nåværende bør registreres, og de fullstendige metodene og resultatene bør rapporteres." Det kan finnes flere gode grunner til ikke å publisere, men de senere årene har det blitt stadig mer åpenbart at det ikke er tilfeldig hva som ender opp som tilgjengelig for offentligheten. Blant annet er det spekulert i om forskningsfunn som noen tjener på -enten det er penger, anerkjennelse eller oppmerksomhet - oftere blir publisert enn andre. Resultatet blir i tilfelle at offentligheten får et skjevt bilde av hvor godt behandlingene som tilbys og mottas egentlig virker. Dette er ikke teoretiske problemer. I følge Extrastiftelsen viser tre studier at forskere som testet medisiner på over 69000 barn lot være å publisere deler av resultatene, at resultatene fra mer enn halvparten av forsøkene på brystkreftpasienter forblir upublisert, og at leger og pasienter ikke alltid er tilstrekkelig informert om bivirkningene av medikamentene de bruker.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Manglende publisering av resultater fra klinisk forskning er en kjent utfordring. Helse- og omsorgsdepartementet sitter ikke med en oversikt over omfanget av manglende offentliggjøring av resultater fra klinisk forskning. Vi er imidlertid kjent med at det er gjort studier som blant annet indikerer at resultatene fra om lag halvparten av kliniske legemiddelutprøvinger gjennomført i Norge ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Det er viktig å understreke at det er en forskjell på hva som publiseres i vitenskapelige tidsskrift og hva som offentliggjøres på andre måter og dermed gjøres tilgjengelig for allmennheten. De anerkjente tidsskriftene har kriterier for hva de vil publisere, og har ikke noe mål om å publisere resultatene fra alle kliniske studier.
Jeg deler likevel stortingsrepresentantens bekymring for følgene av manglende publisering av resultater fra klinisk forskning. Manglende og/eller mangelfull publisering er trukket frem som en av fire faktorer som fører til såkalt bortkastet forskning av grunnleggeren av Cochrane-samarbeidet om kunnskapsoppsummeringer for helsetjenesten. Det fremgår også av de generelle forskningsetiske retningslinjene til De nasjonale forskningsetiske komiteene at forskningsresultater som hovedregel skal tilgjengeliggjøres. Åpenhet om forskningsfunn bidrar til etterprøvbarhet og til forskningens legitimitet. Det er også viktig for å gi noe tilbake til dem som deltar, og til oss som samfunn.
Regjeringen arbeider for større åpenhet i forskningen, bedre tilgang til forskningsresultater og bedre tilgang til forskningsdata. Det siste året er det gjennomført flere tiltak med det mål for øye. I august la regjeringen frem nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, med tilhørende tiltak. Regjeringen arbeider med en nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata, som skal legges frem nå i desember. Institusjonenes og forskernes ansvar for god forskningsetikk, inkludert publisering, er forsterket i den nye forskningsetikkloven. Det må en nødvendig kulturendring og kompetansebygging til i forskningsmiljøene, og dette bidrar vi til blant annet gjennom politiske signaler og føringer. Fra november 2016 blir informasjon om alle prosjekter som får etisk godkjenning av en regional etisk komite overført til forskningsinformasjonssystemet Cristin i CERES. Kunnskapsdepartementet har i årets budsjettforslag foreslått å styrke CERES med 12 mill. kroner til arbeidet med å gjøre informasjon om forskning og forskningsresultater åpent tilgjengelig.
Når det gjelder kliniske studier om legemidler finansiert av industrien registreres alle disse og det er krav om at resultatene blir offentliggjort. Det nye EØS-regelverket for kliniske utprøvinger av legemidler innebærer mer åpenhet som blant annet betyr at studier med negativt resultat skal offentliggjøres. I tillegg medfører den økte åpenheten at pasienter som er aktuelle for deltakelse i kliniske studier skal kunne vurdere deltakelse i disse.
Allmennheten har etter helseforskningsloven rett til innsyn i hvilke forskningsprosjekter som pågår og formålet med disse ved henvendelse til de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. For å gi en samlet og lett tilgjengelig oversikt over pågående kliniske studier, er det etablert en nettside for kliniske studier på helsenorge.no. Nettsiden er under revisjon for å forbedre innholdet og tilgjengeligheten for pasienter og helsepersonell. Økt åpenhet om hvilke studier som pågår kan bidra til at resultatene fra studiene i større grad etterspørres.