Mona Fagerås (SV): Har kunnskapsministeren oversikt over hvor stort omfang av kliniske studier i Norge som ikke blir publisert, og hva mener kunnskapsministeren må gjøres for å sikre at forskningsresultater som har betydning for folks liv og helse blir publisert?
Begrunnelse
Halvparten av all klinisk forskning blir ikke publisert. For ett år siden møtte 31 norske organisasjoner og institusjoner Kirke, utdannings og forskningskomiteen med krav om at "alle (kliniske) studier, tidligere og nåværende bør registreres, og de fullstendige metodene og resultatene bør rapporteres." Det kan finnes flere gode grunner til ikke å publisere, men de senere årene har det blitt stadig mer åpenbart at det ikke er tilfeldig hva som ender opp som tilgjengelig for offentligheten. Blant annet er det spekulert i om forskningsfunn som noen tjener på -enten det er penger, anerkjennelse eller oppmerksomhet - oftere blir publisert enn andre. Resultatet blir i tilfelle at offentligheten får et skjevt bilde av hvor godt behandlingene som tilbys og mottas egentlig virker. Dette er ikke teoretiske problemer. I følge Extrastiftelsen viser tre studier at forskere som testet medisiner på over 69000 barn lot være å publisere deler av resultatene, at resultatene fra mer enn halvparten av forsøkene på brystkreftpasienter forblir upublisert, og at leger og pasienter ikke alltid er tilstrekkelig informert om bivirkningene av medikamentene de bruker.