Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:497 (2017-2018)
Innlevert: 08.12.2017
Sendt: 11.12.2017
Besvart: 18.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Vil regjeringen gjøre forsøk med psykologer som del av primærhelseteam, eller på andre måter involvere psykologer og psykologisk kompetanse i fastlegenes arbeid?

Begrunnelse

Fastlegene er portvokterne i helsevesenet. Også for psykisk helsehjelp. Dette er et felt mange fastleger kan dårligere enn somatikk da legeutdanningen er mest somatisk. Dette kan gjøre det vanskeligere å forstå symptomer og sykdomsbildet for pasienter som sliter med psykiske plager. Dermed kan det også være vanskeligere å henvise dem til rett plass, eller å forstå at de skal henvises i det hele tatt.
Stortinget lovfester at det skal være psykologer i alle kommuner. Stortinget vedtar også trolig forsøksordning med primærhelseteam i statsbudsjettet for 2018. Men slik jeg forstår planene er ikke psykologisk kompetanse med i teamet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Med utgangspunkt i Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet ansvar for å gjennomføre et 3-årig pilotprosjekt med primærhelseteam. Piloten har oppstart 1. april 2018 og skal evalueres for å få informasjon om måloppnåelse og resultater.
I piloten er primærhelseteam avgrenset til fastleger, sykepleier og helsesekretær i fastlegepraksiser. Teamet ledes av lege. Målet med teamorganisering er å bedre tilgjengeligheten til tjenesten, skape større bredde i tilbudet, forbedre opplæringen og oppfølgingen av brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov, og å skape mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Målgruppen for forsøket med primærhelseteam er alle innbyggere på fastlegenes lister. Det vil imidlertid være særlig oppmerksomhet på pasienter/brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov, som:

-Brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet
-Brukere som i medisinen omtales som «skrøpelige eldre»
-Brukere med utviklingshemning og funksjonsnedsettelser

Primærhelseteamet skal jobbe proaktivt overfor innbyggerne i målgruppen, og aktivt tilby helsetjenester til innbyggere på listen som har behov men som er svake etterspørrere. Dette har vist seg å ha god effekt for pasienter med alvorlig psykiske helseutfordringer, rusavhengighet, eldre over 85 år og personer med utviklingshemming. Primærhelseteamet skal foreta en medisinskfaglig vurdering av behovet for å tilby oppfølging og eventuelt hvordan det skal skje. Hvis det ut fra en medisinsk vurdering er et behov for utredning, behandling eller oppfølging, skal primærhelseteamet gi tilbud om enten en konsultasjon eller et hjemmebesøk.
Psykologkompetanse er ikke en del av piloten med primærhelseteam, men primærhelseteamet må ha god oversikt over øvrig kompetanse i kommunen, slik at denne benyttes på en effektiv måte i oppfølgingen av den enkelte pasient. Teamet bør være raske til å koble på annen kompetanse ved behov for å sikre helhetlig tilnærming og utredning, fra starten av. Ettersom brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet får særskilt oppmerksomhet i piloten, er det naturlig at teamet må være kjent med og etablere samarbeid med psykologkompetanse i kommunen. Det å ha oversikt over øvrig tilbud i kommunen gjelder også for fastleger uavhengig av piloten med primærhelseteam. Fastlegens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen, og må vurdere å involvere det øvrige tjenestetilbudet i kommunen eller å henvise en pasient videre til spesialisthelsetjenesten.
Jeg vil også legge til at fra 1. juli 2015 har psykologer kunnet henvise pasienter til utredning og behandling hos avtalespesialist, rusbehandling og psykisk helsevern på sykehus, slik at de som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten ikke nødvendigvis må gå til fastlege for å få henvisning.
Tilskuddet til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal bidra til forsterket rekruttering av psykologer, og at kommunene ut fra lokale hensyn benytter kompetansen bl.a. til utadrettet arbeid hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig og/eller flerfaglig samarbeid, eksempelvis gjennom organisering i team eller samlokalisering med øvrig personell/tjenester. Kommunene kan selv vurdere hvordan de organiserer sin kompetanse, men skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det følger av dette ansvaret at kommunene gjennom planlegging og organisering må sikre at helse- og omsorgstjenesten er tilstrekkelig bemannet med kompetent personell.