Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:502 (2017-2018)
Innlevert: 08.12.2017
Sendt: 11.12.2017
Besvart: 05.01.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): I statsråd Terje Søviknes sitt brev til Stortingets energi- og miljøkomité datert 4. desember om Goliat-feltet står det at med dagens valutakurs utgjør balanseprisene for Goliat-feltet 490 kr/fatet før skatt og 439 kr/fatet etter skatt.
Betyr dette at petroleumsskattesystemet er utformet slik at et oljefelt kan gi lønnsomhet for oljeselskapet, men være ulønnsomt for staten?

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. En stor del av verdiskapingen skal tilfalle staten. Statens netto kontantstrøm fra virksomheten utgjorde til sammen over 7000 mrd. 2018-kroner frem til og med 2016, og er i 2017 og 2018 anslått til om lag 180 mrd. per år.

Forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme hovedprinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet i Norge. Myndighetene styrer sektoren gjennom rammer. Selskapene, som har størst kunnskap, kompetanse og informasjon om muligheter og utfordringer knyttet til sin virksomhet, står for den operasjonelle aktiviteten. Det betyr blant annet at det er selskapene som tar beslutninger om leting, utbygging og drift. For å oppnå god ressursforvaltning og høye statlige inntekter er det viktig at rammeverket er slik at selskapene har økonomiske insentiver til å ta de beslutningene som er samfunnsøkonomisk best. Det tilsier en nøytral beskatning som gir lønnsomhet for selskapene etter skatt når det er lønnsomhet før skatt.

I Goliat beregningene som jeg har lagt frem er det brukt samme diskonteringsrente for alle kontantstrømmer. Balanseprisene som det vises til i spørsmålet tok utgangspunkt i et avkastningskrav på 4 prosent reelt. Bruker selskapene gjennomgående et slikt avkastningskrav i en investeringsanalyse blir balanseprisen lavere etter skatt enn før skatt. Da kan investeringer som er ulønnsomme før skatt, bli lønnsomme for selskapene etter skatt. Bruker selskapene gjennomgående et høyere avkastningskrav i en investeringsanalyse, vil et prosjekt kunne framstå som mer lønnsomt før skatt enn etter skatt.

Hva avkastningen faktisk blir for en gitt investering, eksempelvis et enkelt utbyggingsprosjekt, avhenger av gjennomføringen av prosjektet, hvilke ressurser som blir produsert og endringer i eksterne faktorer, herunder oljepris. Resultatet er ikke kjent før feltet er ferdig med å produsere og stengt ned.