Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:504 (2017-2018)
Innlevert: 08.12.2017
Sendt: 11.12.2017
Besvart: 13.12.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Har kunnskapsministeren vært kjent med at aleneforsørgere ikke lenger får overgangsstønad til lærerutdanningen etter omleggingen til obligatorisk femårig lærerutdanning, og i lys av rekrutteringsutfordringene til læreryrket, vil kunnskapsministeren ta opp dette med arbeidsministeren med sikte på å endre overgangsstønaden slik at aleneforsørgere kan ha råd til å ta lærerutdanningen?

Begrunnelse

Det er bred politisk enighet om at vi trenger flere lærere og færre fattige barn. Denne uken har det kommet fram at aleneforsørgere ikke kan ta lærerutdanningen finansiert av overgangsstønad fra NAV. Begrunnelsen er at lærerutdanningen nå har blitt femårig, og overgangsstønaden kun dekker kortere utdanninger.
Denne endringen har NAV presentert i høst, også med tilbakevirkende kraft for folk som allerede var i gang med lærerstudie med overgangsstønad. Bare fra lærerutdanningen ved universitetet Nord i Bodø får vi i en sak på NRK (05.12.17) opplyst at det av 60 studenter er fem studenter som trolig må avbryte studiet fordi de ikke vil ha råd til å fortsette. Dette viser at regjeringen ikke ser konsekvensene av egne vedtak og ikke ivaretar formålet med stønaden til enslig forsørger, nemlig at flest mulig skal kunne forsørge seg selv og barna sine ved eget arbeid. Vi vet at risikoen for å bli fattig er tre ganger høyere hvis en er aleneforsørger. Da bør alle aleneforsørgere som vil ta slik utdanning får denne muligheten med trygg økonomi. Å sikre forsørgere muligheten til utdanning er en forsikring og investering mot at barn vokser opp i fattigdom. Dessuten trenger Norge sårt flere kvalifiserte lærere. Det er nå over 10000 ufaglærte lærere i norsk skole. Her gjør regjeringen det motsatte av det landet trenger, både for å sørge for flere lærere og sikre at færre barn blir fattige.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Da Solberg-regjeringen i sin erklæring i 2013 gikk inn for at lærerutdanningen skulle bli en femårig mastergradsutdanning, var dette på grunnlag av omfattende utredninger over tid. Innføring av femårig grunnskolelærerutdanning ble konkretisert i strategien Lærerløftet i 2014. Rammeplanutvalget som ble nedsatt i 2015, arbeidet under åpne prosesser med stor grad av involvering og innspillsmulighet. Forslag til rammeplan var på høring fra desember 2015 til april 2016.
Innføring av femårig lærerutdanning er velbegrunnet både i et kompetansepolitisk og i et samfunnsmessig perspektiv. Lærere i dagens skole møter utfordringer som gjør at lærerjobben er mer kompleks enn før. Dette forutsetter tyngre kompetanse hos lærerne, for bedre å kunne vurdere hvordan de skal bruke kunnskapen sin i møte med elever. Mastergradsutdanning kan bidra til dette, og hensynet til støtteordningene kan ikke styre måten man møter kompetansebehovet i samfunnet.
Regelverket for å motta overgangsstønad er åpent tilgjengelig, og således ikke ukjent. Det er likevel ikke slik at dette regelverket konsulteres spesielt ved fastsettelse av rammer for enkeltutdanninger. Åpne høringer skal ivareta informasjonsspredning om rammer for utdanningene, og gi mulighet for innspill.
Det må ikke være tvil om at jeg ønsker at kvalifiserte søkere skal få mulighet for å ta lærerutdanning. All utdanning må rekruttere bredt, og alle grupper bør ha mulighet for å ta lærerutdanning eller annen utdanning. Det er viktig at det legges til rette for at enslige forsørgeres kan ta høyere utdanning.
Jeg er kjent med at Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) kjenner årsaken til medieoppslaget i NRK om at en grunnskolelærerstudent ved Nord universitet fikk avslag på søknad om overgangsstønad. ASD må gjøre sine vurderinger i lys av at de skal håndheve et regelverk som skal ivareta alle utdanninger generelt, og ikke bare lærerutdanning.
Våren 2017 avga Barne- og familieutvalget sin utredning om offentlig støtte til barnefamiliene (NOU 2017:6), med flere forslag som berører de økonomiske forholdene for foreldre med aleneomsorg for barn mer generelt. Utredningen har vært på alminnelig høring, og det arbeides nå med den videre oppfølgingen. Jeg antar derfor at det er for tidlig å konkludere i spørsmålet om støtteordninger for personer som er alene om omsorgen for små barn.