Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:508 (2017-2018)
Innlevert: 11.12.2017
Sendt: 12.12.2017
Besvart: 15.12.2017 av kulturminister Linda Hofstad Helleland

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Hvordan vil kulturministeren konkret følge opp Lokalradioforbundets bekymringer, for å sikre et større eiermangfold i radiotilbudet i Norge?

Begrunnelse

Jeg er kjent med Lokalradioforbundets klage til ESA. Svarene fra kulturdepartementet mangler konkrete tiltak for hvordan man vil bistå lokalradioene for å delta i den digitale utviklingen. Dette er viktig for eier- og mediemangfoldet
Arbeiderpartiet vil bidra økonomisk slik at lokalradioene skal kunne ta del i den digitale overgangen, og kunne bygge opp riksdekning som gir de tilgang til større annonsemarked. Det er helt nødvendig for at vi sikrer en større eier og mediemangfold i radiotilbudet i Norge. Derfor trenger vi nå en offensiv plan for å styrke lokalradioenes rolle
Muligheten for et bedre og bredere radiotilbud i hele landet er en av fordelene med overgangen til digital radio. Eiermangfold sto også sentralt da Stortinget behandlet Meld. St. 8 (2010-2011) Digitalisering av radiomediet. Her heter det at regjeringen i utgangspunktet forventer at "innhaldstilbodet i Riksblokka vil bli prega av både innhaldsbreidde og eigarmangfald." Men det understrekes at "Innehavar av anleggskonsesjon og frekvensløyve for Riksblokka vil få ein sentral portvaktsfunksjon", og at man derfor ikke kan "sjå bort ifrå at det på eit seinare tidspunkt kan vere naudsynt med regulatoriske inninngrep for å ivareta kulturpolitiske mål."
Og videre: "Departementet vil inntil vidare sjå an om det trengst å leggje føringar for utleige av kapasitet i blokka, blant anna for å ivareta omsynet til eigarmangfald eller å sikre at alle får tilgang på ikkje-diskriminerande og transparente vilkår."
I Innst. 329S (2010-2011) sier komiteen seg enig i at den politiske styringen av kringkastingsfeltet bør ivareta bl.a. eiermangfold som et sentralt politisk hensyn.
Fram til 2032 disponeres Riksblokk 1 av P4 og Radio Norge. Dermed vil to aktører være alene om nasjonal, kommersiell radio i 14 år fremover.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: I begrunnelsen for sitt spørsmål skriver representanten Gharahkhani at Radio Norge og P4 disponerer Riksblokk I frem til 2032 og at to aktører dermed vil være alene om nasjonal, kommersiell radio i 14 år fremover. Dette er sterkt misvisende. Det er avsatt frekvenser for i alt fem frekvensblokker i DAB-nettet. NRK disponerer sin egen blokk (Regionblokka). MTG og Bauer Media disponerer Riksblokk I. I tillegg er lokalradioblokken, som er inndelt i 37 regioner, under gradvis utbygging. Foreløpig er det tildelt anleggskonsesjoner i 33 av de 37 regionene i dette nettet. I tillegg kan ytterligere én frekvensblokk (Riksblokk II) bygges ut for riksdekkende eller regionale sendinger, dersom det er etterspørsel. Digitaliseringen betyr at det er lettere å etablere riksdekkende radiotilbud enn noen gang. I FM var det bare plass til fem tilnærmet landsdekkende radiokanaler. I DAB er det potensielt plass til opp mot 60 kanaler. Det blir følgelig misvisende å hevde at to aktører blir alene om kommersiell radio i de nærmeste årene. Hvor mange riksdekkende kanaler vi får avhenger av det kommersielle grunnlaget for radiodrift i årene fremover. I de riksdekkende nettene er det riktig nok færre aktører, med én offentlig eid aktør og foreløpig to riksdekkende, kommersielle aktører. Medietilsynets oversikt over konsesjonærer i Lokalradioblokka på DAB og på FM viser at det er et betydelig eiermangfold blant lokalradioene. Det samlede innholdsmangfoldet i DAB er stort både nasjonalt og lokalt. I henhold til Stortingets forutsetninger er Riksblokk I bygget ut til minst 90 pst av husstandene. Øvrige frekvensblokker som er aktuelle for kommersielle aktører, dvs. Riksblokk II og lokalradioblokken, er ikke underlagt dekningskrav. Det innebærer at disse kan bygges ut gradvis, i takt med hva aktørene vurderer som kommersielt attraktivt. Jeg vil i denne forbindelse vise til for eksempel Riksblokk II er bygget ut med sendere i Rogaland og Sunnhordaland.
Vilkårene for tilgang til kapasitet i DAB-nettet ble drøftet i Meld. St. 8 (2010-2011). Der uttalte departementet at en i utgangspunktet forventet at innholdstilbudet i Riksblokk I ville bli preget av innholds- og eiermangfold, men at en ikke kunne utelukke at det på et senere tidspunkt kunne bli aktuelt å gjennomføre tiltak for å sikre bl.a. eiermangfold. Stortinget sluttet seg til departementets forslag til regulatorisk håndtering av de ulike frekvensblokkene, jf. Innst. 329 S (2010-2011). Et flertall i komiteen uttalte samtidig at innehavere av frekvenstillatelser i Riksblokken i utgangspunktet bør stå fritt med hensyn til hva kringkasterne skal sende i nettet og at målet om mediemangfold er ivaretatt gjennom utbygging av Regionblokka (NRK) og Riksblokk I. Jeg er i likhet med representanten Gharahkhani opptatt av at lokalradiosektoren skal ha sin naturlige plass i det fremtidige radiotilbudet. I 2015 la regjeringen frem St. meld nr. 24 (2014-2015) som redegjør for hvilke rammevilkår som ville bli fastsatt for lokalradiosektoren i tilknytning til digitaliseringen av radiomediet. Meldingen la blant annet opp til at de aller fleste lokalradioer kunne fortsette å sende på FM fram til utgangen av 2021, at det gis tilskudd til digitalisering av lokalradioer, samt en liberalisering av konsesjonsvilkårene til lokalradio. Ved behandlingen av meldingen sluttet et bredt flertall seg til Kulturdepartementets vurderinger og forslag til tiltak og rammevilkår for lokalradiobransjen, jf. Innst. 370 S (2014-2015). Som det fremgår av mitt svar er barrierene for å etablere seg i radiomarkedet senket betydelig gjennom digitaliseringen. I tillegg har vi opprettet økonomiske støtteordninger som i særlig grad er innrettet mot behovene til lokalradioene. På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for ytterligere økonomiske eller regulatoriske virkemidler for å øke eiermangfoldet.