Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:510 (2017-2018)
Innlevert: 11.12.2017
Sendt: 12.12.2017
Besvart: 18.12.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Hvilke vitenskapelige vurderinger lå til grunn ved departementets avslag i 2014, og vil statsråden med bakgrunn i de erfaringer man nå har fra våre naboland ta initiativ til et tidsbegrenset forsøk med buejakt innenfor et begrenset geografisk område?

Begrunnelse

I 2014 avslo Klima- og miljødepartementet en søknad fra Norges Buejegerforbund om tillatelse til å gjennomføre et treårig prøveprosjekt med buejakt i utvalgte regioner i Norge.
Begrunnelsen var fra Mattilsynets side at det ikke har vært mulig å framskaffe vitenskapelig dokumentasjon på at pil og bue ivaretar dyrenes velferd på en like god måte som skytevåpen.
Jakt med pil og bue er et anerkjent og utbredt jaktvåpen i stor deler av verden. I USA er jakt med bue den jaktformen som øker mest, og i våre naboland Danmark, Finland og Åland er slik jakt tillatt. Sverige har nylig gjennomført forsøk med slik jakt. Forsøksjakten viste gode resultater med hensyn på jegernes holdninger og jaktresultat. Det ble i hovedsak felt dåhjort og villsvin. En rapport er utarbeidet, og det svenske miljøverndepartementet har saken til vurdering.
Erfaringene viste blant annet at den typen moderne piler og buer som kan tenkes å være aktuelle for jakt er effektive våpen som feller viltet raskt og effektivt. Erfaring fra de andre nordiske land hvor denne typen jakt er tillatt viser att skadeskyting ved buejakt er sjeldent, og ikke oftere enn med andre skytevåpen.
I Finland jaktes det småvilt og rådyr med krav til kinetisk energi og type pilspiss. Det kreves også teorikurs med eksamen og praktisk skyteprøve. Denne må fornyes hvert 5. år.
Den ordinære norske jegerprøven danner basisopplæringen for alle som skal jakte i Norge. Dette vil også kunne gjelde jegere som ønsker å velge pil og bue som jaktvåpen. Det kan tenkes at buejegeren i tillegg vil måtte gå gjennom en egen opplæring med spesiell fokus på pil og bue som jaktvåpen.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Som representanten viser til besluttet departementet i 2014, etter en grundig saksgang, at det ikke var grunnlag for å iverksette et prøveprosjekt for bruk av pil og bue ved jakt.
Bakgrunnen for saken var at Norges Buejegerforbund, sammen med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges Jeger- og Fiskerforbund, i 2011 søkte om et prøveprosjekt med buejakt i Norge. Som et ledd i behandling av søknaden ga departementet i 2012 Miljødirektoratet i oppdrag å utrede effekten av bruk av pil og bue som jaktvåpen ut fra et dyreetisk perspektiv, sammenliknet med tradisjonelle jaktvåpen. På bakgrunn av oppdraget fra departementet utarbeidet Miljødirektoratet en prosjektbeskrivelse som ble lagt til grunn for en søknad om gjennomføring av et 3-årig forsøk ved Norsk Hjortesenter ved Svanøy. I beskrivelsen inngikk en gjennomgang av den kunnskapen som på det tidspunktet fantes om bruk av pil og bue ved jakt både i Norden, Europa ellers og i USA.
Planen var å gjennomføre dette prosjektet ved Norsk Hjortesenter ved Svanøy, da de var godkjent som feltstasjon for dyreforsøk og med hjort som forsøksdyr. I samråd med Miljødirektoratet, sendte Hjortesenteret en søknad om gjennomføring av et slikt forsøk til Forsøksdyrutvalget for godkjenning i mai 2013. Forsøksdyrutvalget avslo søknaden. Avslaget ble påklaget av Miljødirektoratet, og Mattilsynet som klageinstans opprettholdt avslaget til Forsøksdyrutvalget.
Som en del av departementets behandling av saken, ble også organisasjoner som hadde vist interesse i saken invitert til møte og gitt anledning til å presentere sine viktigste argumenter for eller imot en slik prøveordning. Møtet frembrakte ikke vesentlig ny informasjon for departementet. Siden det ikke var mulig å få frem vitenskapelig dokumentasjon om bruk av pil og bue i Norge, som viser at slikt jaktvåpen er et humant jaktvåpen på lik linje med kruttvåpen, bestemte departementet som nevnt i 2014 at det ikke var grunnlag for å iverksette et slikt forsøk.
Det å få fram god vitenskapelig dokumentasjon av denne våpentypens effekt er fortsatt en forutsetning for å kunne vurdere å åpne opp for bruk av våpentypen innenfor et geografisk begrenset område. Jeg kan ikke se at det har framkommet ny vitenskapelig informasjon siden 2014 som tilsier at det er grunnlag for å vurdere å iverksette et slikt geografisk begrenset forsøk. Et eventuelt prøveprosjekt med buejakt i Norge vil for øvrig kreve en lovendring, da det under felling av vilt bare kan benyttes skytevåpen med ladning av krutt.