Ole André Myhrvold (Sp): Hvilke vitenskapelige vurderinger lå til grunn ved departementets avslag i 2014, og vil statsråden med bakgrunn i de erfaringer man nå har fra våre naboland ta initiativ til et tidsbegrenset forsøk med buejakt innenfor et begrenset geografisk område?
Begrunnelse
I 2014 avslo Klima- og miljødepartementet en søknad fra Norges Buejegerforbund om tillatelse til å gjennomføre et treårig prøveprosjekt med buejakt i utvalgte regioner i Norge.
Begrunnelsen var fra Mattilsynets side at det ikke har vært mulig å framskaffe vitenskapelig dokumentasjon på at pil og bue ivaretar dyrenes velferd på en like god måte som skytevåpen.
Jakt med pil og bue er et anerkjent og utbredt jaktvåpen i stor deler av verden. I USA er jakt med bue den jaktformen som øker mest, og i våre naboland Danmark, Finland og Åland er slik jakt tillatt. Sverige har nylig gjennomført forsøk med slik jakt. Forsøksjakten viste gode resultater med hensyn på jegernes holdninger og jaktresultat. Det ble i hovedsak felt dåhjort og villsvin. En rapport er utarbeidet, og det svenske miljøverndepartementet har saken til vurdering.
Erfaringene viste blant annet at den typen moderne piler og buer som kan tenkes å være aktuelle for jakt er effektive våpen som feller viltet raskt og effektivt. Erfaring fra de andre nordiske land hvor denne typen jakt er tillatt viser att skadeskyting ved buejakt er sjeldent, og ikke oftere enn med andre skytevåpen.
I Finland jaktes det småvilt og rådyr med krav til kinetisk energi og type pilspiss. Det kreves også teorikurs med eksamen og praktisk skyteprøve. Denne må fornyes hvert 5. år.
Den ordinære norske jegerprøven danner basisopplæringen for alle som skal jakte i Norge. Dette vil også kunne gjelde jegere som ønsker å velge pil og bue som jaktvåpen. Det kan tenkes at buejegeren i tillegg vil måtte gå gjennom en egen opplæring med spesiell fokus på pil og bue som jaktvåpen.