Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:523 (2017-2018)
Innlevert: 12.12.2017
Sendt: 12.12.2017
Besvart: 19.12.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Når vil statsråden ta initiativ til å revurdere utdanning som kriterium for å finansiere kommunenes kostnader til barnehager?

Begrunnelse

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tidligere kommunisert at kommunens utdanningsnivå vil ha mindre betydning for etterspørselen etter barnehageplass når flere bruker sin rett til en barnehageplass og at utdanningskriteriet etter hvert derfor kan komme til å bli faset helt ut.
Da kostandene til barnehage ble lagt innlemmet i inntektssystemet i 2010 valgte man å legge befolkningens utdanning til grunn for forventet etterspørsel etter barnehageplass, og kommunens behov for å finansiere denne tjenesten. Dette bidro til å omfordele rundt 500 millioner kroner mellom kommunene. Dette gikk spesielt ut over typiske industrikommuner med høy sysselsetting og lav utdanning. Blant annet tapte Sarpsborg kommune rundt 40 millioner kroner på omleggingen.
Selv om økonomiske beregninger tidligere har vist at etterspørselen etter barnehageplass øker betydelig i takt med utdanningsnivå, ser denne sammenhengen ut til å svekkes år for år etter hvert som vi har fått full barnehagedekning og stadig flere etterspør barnehageplass. Hele 97 prosent av barn mellom 3 og 5 år går nå i barnehage. Det er grunn til å tro at utdanning har utspilt sin rolle som et kriterium for forventet etterspørsel etter barnehageplass. Det ville derfor være naturlig å foreta en ny vurdering av dette i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen til våren.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: De øremerkede tilskuddene til barnehage ble innlemmet i rammetilskuddet i 2011. I kommuneproposisjonen for 2011 beregnet departementet den isolerte effekten av innlemmingen for Sarpsborg kommune til å være om lag -2,5 millioner kroner.
Kriteriene i delkostnadsnøkkelen for barnehage ble vurdert i den helhetlige gjennomgangen av inntektssystemet for kommunene som ble lagt fram i kommuneproposisjonen for 2017. I forbindelse med denne gjennomgangen ble det foretatt oppdaterte analyser av hvilke faktorer som bidrar til å forklare variasjonene i utgifter til barnehage mellom kommunene. Disse analysene viste at modellen som lå til grunn for delkostnadsnøkkelen for barnehage ved innlemmingen i 2011, fortsatt var den modellen med høyest forklaringskraft. Effekten av utdanningsnivå var svært stabil, og det var ikke noe i disse analysene som tyder på at effekten av utdanningsnivå hadde blitt lavere over tid. Kriteriet ble derfor videreført i den nye kostnadsnøkkelen, som ble innført i inntektssystemet i 2017.
Departementet vurderer jevnlig behovet for endringer i inntektssystemet, og vil også følge utviklingen i barnehagesektoren framover.