Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:531 (2017-2018)
Innlevert: 12.12.2017
Sendt: 13.12.2017
Besvart: 19.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Vil statsråden sørge for at legenes krav blir innfridd og fulgt opp?

Begrunnelse

Tirsdag 12. desember hadde 3 600 leger skrevet under på oppropet #utentaushetsplikt. I oppropet kan kvinnelige leger og medisinstudenter fortelle at de har opplevd overgrep, seksuell trakassering, maktmisbruk og utestengning, og utstrakt bruk av hersketeknikker. Mange er redde for å berøre dette temaet, og erfaringer har til nå blitt utvekslet i lukkede forum. Siden oktober har et stort antall kvinner i en rekke bransjer og sektorer delt sine historier om seksuell trakassering og overgrep. Å si fra er belagt med skam og ubehag. Denne tausheten må brytes og det må være rutiner og et apparat som tar i mot dem som sier fra. Alle saker som kommer opp skal tas tak i og de skal tas på alvor. De som står bak oppropet kan fortelle at trakasseringen oftest kommer en lege høyere i hierarkiet eller en leder. Denne asymmetrien i maktforhold gjør det vanskelig å rapportere slike saker videre. De som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons. Altfor mange er blitt møtt med passivitet, lite eller ingen handling.
Helseministeren er øverste eier av landets sykehus, og har også et ansvar. Til nå har han vært svært stille i saker knyttet til arbeidsforhold for ansatte ved norske sykehus, og det er betimelig å spørre om hva han vil foreta seg i denne saken.
Legene krever handling og fremmer følgende syv krav Arbeiderpartiet mener statsråden må innfri.

1. Nulltoleranse for seksuell trakassering, overgrep og diskriminering

2. At ledelsen ved samtlige avdelinger ved alle helseinstitusjoner igangsetter tiltak for å bekjempe sexistiske og nedlatende holdninger mot kvinner.

3. Obligatoriske kurs om temaet for alle ansatte, samt at temaet jevnlig tas opp under medarbeidersamtaler for mer åpenhet.

4. Undervisning om seksuell trakassering ved samtlige medisinske fakultet i landet.

5. Bedre varslingsrutiner med tydelig ansvarsfordeling og konkrete retningslinjer for ledere, tillitsvalgte og ombud. Varslingsrutinene må omfatte all seksuell trakassering utført av ansatte eller brukere av helsetjenesten. Rutinene må tydeliggjøres for alle ansatte.

6. Trygghet for dem som varsler og adekvate konsekvenser for utøvere av seksuell trakassering og overgrep.

7. Stillingsvern. Leger i spesialisering bør få faste stillinger fra starten av spesialiseringsløpet. Utstrakt bruk av midlertidige ansettelser vanskeliggjør varsling om kritikkverdige forhold.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til svarbrevet fra arbeids- og sosialministeren av 18. desember på spørsmål til skriftlig besvarelse om seksuell trakassering og overgrep. Arbeids- og sosialministeren skriver blant annet:

"Jeg er glad for at det rettes så stor oppmerksomhet mot problemet med seksuell trakassering og overgrep. Tall fra SSB viser at seksuell trakassering er et problem i arbeidslivet og at det særlig gjelder i overnattings- og serveringsbransjen og helse- og sosialsektoren. Kampanjen #Metoo har vist betydelige utfordringer også i andre deler av arbeidslivet.
Jeg vil først fastslå at arbeidsmiljøloven fasetter et klart forbud mot at alle former for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og at det er den enkelte arbeidsgiver som har ansvaret for risikovurdering og nødvendig oppfølging i virksomheten. Arbeidstilsynet fører tilsyn med og gir de nødvendige pålegg etter bestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Også arbeidstakere har en uttrykkelig plikt i arbeidsmiljøloven til å si i fra dersom de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Arbeidsmiljølovens generelle varslingsregler, herunder kravet om å utarbeide varslingsrutiner som ble lagt inn fra 1. juli 2017, vil også være viktige i denne sammenhengen.
Seksuell trakassering er også forbudt etter likestillingsloven. Offentlige myndigheter, skolemyndigheter, arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner har en lovpålagt plikt til å jobbe aktivt mot seksuell trakassering innenfor egen virksomhet, og å sette i verk tiltak når det er nødvendig. Forbudet mot seksuell trakassering videreføres i den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trer i kraft 1. januar 2018.
Regjeringen følger opp innsatsen mot seksuell trakassering i arbeidslivet i samarbeid med arbeidslivets parter. Temaet ble drøftet i møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. desember og skal følges opp av en arbeidsgruppe om likestilling som er satt ned under dette rådet. Her deltar alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
Partene i serveringsnæringen har i samarbeid med Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) utarbeidet en informasjonskampanje som ble lansert i desember og skal følges videre opp i løpet av våren 2018. Myndighetene og partene vil drøfte oppfølgingen med sikte på at informasjonstiltakene skal gjennomføres også i andre deler av arbeidslivet.
Arbeidstilsynet og LDO samarbeider om innsats for å øke kunnskapen til arbeidsgivere og arbeidstakere om hva trakassering og seksuell trakassering er og hvordan dette kan forebygges og hindres på arbeidsplassen. Det lages blant annet en nettbasert veileder med praktiske råd og forslag for å forebygge og hindre seksuell trakassering i bransjen og opplæringsmateriell for arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud. Arbeidstilsynet og LDO gjennomfører felles opplæring for inspektører i Arbeidstilsynet og vil utvide sitt samarbeid om innsats mot seksuell trakassering.
Barne- og likestillingsdepartementet vil utrede et lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering, slik Stortinget har bedt om. I tillegg har LDO har bedt BLD vurdere et veilednings- og hjelpetilbud og andre forvaltningsorganers rolle i saker om seksuell trakassering. Departementet vil ta med seg innspillene i arbeidet med utredningen.
BLD har tatt initiativ til å arrangere en nasjonal likestillingskonferanse i februar 2018 der temaet seksuell trakassering settes på dagsorden".

Jeg kommer til å følge opp kampanjen #metoo og oppropet #utentaushetsplikt, og har forsikret meg om at seksuell trakassering vil inngå i den nasjonale arbeidsmiljøundersøkelsen i sykehusene fra og med 2018.
Det å kartlegge trakassering og overgrep i spesialisthelsetjenesten er bare et første skritt. Det er et lederansvar å skape et trygt arbeidsmiljø preget av åpenhet, respekt, likestilling og tillit. Jeg har uttrykt det tidligere, og jeg vil ta det opp igjen. Jeg vil ha ledere i helse- og omsorgstjenesten som støtter de ansatte, også deres rett til å ytre seg, og som oppfordrer de ansatte og tillitsvalgte til å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning både for arbeidsmiljøet og for pasientsikkerheten. Jeg er enig med representanten Kjerkol i at ledere på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten må ta dette opp med sine medarbeidere og iverksette nødvendige tiltak. Gode rutiner, god håndtering og oppfølging av avviksmeldinger og forbedringsforslag, er viktige forutsetninger for å skape pasientens helsetjeneste, og for å sikre et trygt arbeidsmiljø.
Jeg vil ta opp disse problemstillingene på seminaret for styrene i de regionale helseforetakene 5. februar 2018, og jeg vil ta dette opp med lederne av de regionale helseforetakene. Jeg vil utfordre dem til å samarbeide om å finne nye tiltak og virkemidler for å gripe tak i uønsket atferd som overgrep og trakassering. Jeg vil også følge opp problemstillingen i mine møter med ledere og tillitsvalgte i helse- og omsorgstjenesten i tiden fremover.