Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:549 (2017-2018) Innlevert: 13.12.2017 Sendt: 14.12.2017 Besvart: 20.12.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne
Tone Wilhelmsen Trøen (H): Barneombudet mener Alarmtelefonen må forbedres, slik at barn i krise kan møte bedre hjelp.Hva tenker statsråden kan gjøres for å bedre tilbudet, slik at vi sikrer at barn i krise møter en tilgjengelig tjeneste når de ringer eller tar kontakt?
Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis understreke hvor viktig det er at barn i krise møter tilgjengelige tjenester som gir god hjelp. Jeg mener tilbudet Alarmtelefonen gir må sees i sammenheng med den generelle akuttberedskapen i barnevernet. Alarmtelefonen for barn og unge ble først opprettet som et statlig finansiert pilotprosjekt i juni 2009. Organisatorisk er telefonen tilknyttet Kristiansand kommunes interkommunale barnevernsvakt. Målgruppene for tilbudet er i første rekke barn som utsettes for omsorgssvikt, vold eller overgrep. I mai 2011 gjennomførte Rambøll en evaluering av Alarmtelefonen på oppdrag fra BLD. Evalueringen konkluderte med at det er behov for Alarmtelefonen, både som supplement til lokal akuttberedskap og som et telefonnummer der barn og voksne kan henvende seg. Fra 2013 ble telefonen etablert som et fast tilbud. I tildelingsbrevet for 2014 ble det statlige forvaltningsansvaret for Alarmtelefonen overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Telefonen finansieres gjennom tilskudd fra Bufdir. Alarmtelefonen vil i krisesituasjoner kunne tilby en veiledningssamtale og videreformidle saker til lokal akuttberedskap og barneverntjeneste. Alarmtelefonen er ment som et tillegg til det eksisterende hjelpeapparatet. Det har ikke vært ment at telefonen skulle overta eller redusere kommunenes ansvar for lokal beredskap når den ordinære kommunale barneverntjenesten er stengt. Departementet har de siste årene hatt fokus på akuttberedskapen i det kommunale barnevernet. I Prop. 106 L (2012-2013) uttalte departementet følgende om akuttberedskap: "Alle barn, uavhengig av hvor de bor i landet, har krav på bistand i akutte krisesituasjoner. For at barn i krise skal få hjelp så tidlig som mulig, må kommunene ha tilstrekkelig beredskap slik at de også er tilgjengelige utenfor kontortid. Kommunene bestemmer selv hvordan de vil organisere dette. Barnevernsvakten er barnevernstjenestens akuttberedskap. Barnevernsvakten har ansvar for akutte barnevernssaker utenom barnevernstjenestens ordinære kontortid. Kommuner som ikke er tilknyttet en barnevernsvakt må ha andre former for akuttberedskap." Bufdir har satt akuttberedskap og kvalitet i akuttarbeidet på dagsorden i møter med landets fylkesmenn. Direktoratet ga i juni 2016 en tolkningsuttalelse som tydeliggjorde de forventninger til kommunal akuttberedskap som følger av barnevernsloven. Det er utarbeidet en håndbok, som gir veiledning om hvordan embetene kan gå fram for å bidra til bedre akuttberedskap og økt kvalitet på dette feltet i kommunene. Det arrangeres også konferanser i samarbeid med tilgrensende tjenester for å utvikle tjenestene og fremme en felles forståelse av utfordringsbildet. Departementet har merket seg Barneombudets bekymring for Alarmtelefonens tjenestetilbud og bedt Bufdir følge opp saken. Direktoratet har avtalt et møte med Barneombudet for å få utdypet bekymringen, samt et møte med Alarmtelefonen for å diskutere utviklingen av tilbudet. Begge møtene vil finne sted tidlig i januar 2018.