Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:552 (2017-2018)
Innlevert: 14.12.2017
Sendt: 14.12.2017
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 20.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Pleiepengeordningen må styrkes for familier med varig og livstruende tilstand. I debatten opererer regjeringspartiene med antatt milliardkostnader knyttet til de få familiene dette gjelder. Det er derfor behov for å få fram beregninger på alternativkostnadene for høyintensiv og spesialisert sykepleie, medisinsk oppfølging, daglig omsorg og andre nødvendige funksjoner over kommunal og helsebudsjett dersom foreldrene ikke lenger gis mulighet til å ivareta barna.
Kan dette frambringes?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kommunene har plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp til alle innbyggere, uavhengig av om disse også mottar ytelser fra folketrygden. Ved utgangen av 2016 var det registrert 1 727 mottakere av helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand under 18 år. Av disse mottok brukere med omfattende bistandsbehov gjennomsnittlig 38,2 timer helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand, mens brukere med middels til stort bistandsbehov mottok 13,5 timer. Til sammenligning mottok brukere med omfattende bistandsbehov i aldersgruppen 18-49 år 67,9 timer i uken i gjennomsnitt. Vi kan derfor regne med at foreldre står for en stor del av omsorgsinnsatsen for denne gruppen. I 2016 mottok 15 pst. av brukere under 18 år mer enn 15 timer ubetalt hjelp, mens 32 pst. mottok privat hjelp av ukjent omfang. Mange av disse familiene vil også motta andre tjenester, som for eksempel avlastning. Per 31.12.2016 mottok 1 333 brukere under 18 år avlastning i institusjon eller annen bolig. 43 pst. av hjemmeboende tjenestemottakere under 18 år mottok støttekontakt per 21.12.2016. Den nye pleiepengeordningen trådte i kraft 1. oktober 2017. Da startet alle mottakere på dag 1. For foreldre som ikke tar ut mer enn 100 pst. grad til sammen, nås ikke 1 300-dagersgrensen før tidligst 1. oktober 2022. Dersom barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende sykdom eller skade, ytes det pleiepenger også etter 1 300 dager. For å få rett til pleiepenger etter 1 300 dager, er det et vilkår at den livstruende sykdommen eller skaden ikke er varig. Det er svært usikkert hvor mange som vil komme inn i den nye pleiepengeordningen, herunder hvor lenge behovet for pleiepenger vil være til stede. Dette er blant annet knyttet til at man ikke har mulighet til å ta hensyn til atferdsendringer. På svært usikkert grunnlag anslår Arbeids- og sosialdepartementet antallet med behov for pleiepenger utover 1 300-dagersgrensen til mellom om lag 200 og 800 barn. Vi har ikke tall på hvor mange av barna som vil motta pleie henholdsvis på sykehus/institusjon eller hjemme. Gitt den store usikkerheten knyttet til hvor mange familier dette vil gjelde, og hvilket behov familiene vil ha for kommunale helse- og omsorgstjenester, vil det ikke være mulig å beregne alternativkostnadene slik stortingsrepresentant Andersen ber om.