Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:561 (2017-2018)
Innlevert: 15.12.2017
Sendt: 15.12.2017
Besvart: 21.12.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Meiner statsråden at det er ein samanheng mellom det å ha ei laus tilknyting til arbeidslivet, gjennom korte vikariat, eller midlertidige stillingar, og å vere sårbar for trakassering, og kva har ho i så fall tenkt å gjere for å trygge arbeidssituasjonen for dei det gjelder?

Begrunnelse

Svenske tal viser at nesten kvar femte kvinne opplevd seksuell trakassering på jobb. Tala er henta ut av Statistiske Centralbyrån (SCB), etter ynskje frå svensk LO. Spesielt utsett er kvinner med laus tilknytning til arbeidslivet, som til dømes midlertidig ansatte i mellom anna hotell- og restaurantbransjen. Fafo har òg publisert ein rapport om seksuell trakassering i arbeidslivet, som er bygd på ei undersøking med mellom anna Fellesforbundet sine medlemmer i hotell og restaurant og Fagforbundet sine medlemmer i helse og omsorg. Av rapporten framgjekk det at ein av fem av desse svarte at dei har opplevd seksuell trakassering i samband med jobben dei siste tre åra.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg konsentrerer mitt svar om utfordringene med seksuell trakassering i arbeidslivet.
I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø er arbeidstakere spurt om de utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på sin arbeidsplass. Som grunnlag for svar på representantens spørsmål har jeg bedt om bidrag fra Statens arbeidsmiljøinstitutt som har sett nærmere på datamaterialet fra levekårsundersøkelsene.
I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2016 oppga 4,1 prosent at de en gang i måneden eller mer utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende på arbeidsplassen. Det er flere kvinner (7 prosent) enn menn (1,6 prosent) som utsettes, og yrkesaktive kvinner i de yngste aldersgruppene er særlig utsatt (11-12 prosent).
Det er ikke store forskjeller mellom midlertidig og fast ansatte. Samlet sett er forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet blant midlertidig ansatte 5,1 prosent, mot 4,0 prosent blant fast ansatte. Blant kvinner svarte 8,1 prosent av de midlertidig ansatte at de var utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, mot 6,9 prosent blant fast ansatte. Blant menn er tilsvarende andeler 1,3 prosent for midlertidig ansatte og 1,5 prosent for fast ansatte.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø viser at det særlig er innen næringene overnatting/servering og helse/sosial at seksuell trakassering har et visst omfang. Studier utført av Fafo viser at innen helse/sosial oppleves seksuell trakassering først og fremst fra brukere og pasienter, men også fra arbeidskolleger. Innen overnatting/servering oppleves seksuell trakassering først og fremst fra kunder, men også kollegaer og sjefer. Levekårsundersøkelsen viser at unge kvinner har høyere risiko for å bli utsatt for seksuell trakassering. Det er generelt mange unge arbeidstakere som har en midlertidig ansettelse i starten av sin yrkeskarriere. De fleste går over til fast ansettelse i løpet av relativt kort tid.
#Metoo-kampanjen tyder på at seksuell trakassering også kan være en betydelig utfordring i andre deler av arbeidslivet, det gjelder blant annet innen kultur og media. Partene i mediebransjen har nylig gjennomført en kartlegging blant arbeidstakere i bransjen. Andelen som svarte at de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering var høyere blant dem som er frilansere og midlertidig ansatte enn gjennomsnittet i bransjen.
Jeg understreker at seksuell trakassering i arbeidslivet er uakseptabelt og ulovlig, jf. arbeidsmiljøloven § 4-3 (3). I samsvar med arbeidsmiljøloven er det den enkelte arbeidsgiver som har ansvaret for risikovurdering og nødvendig oppfølging i virksomheten. Det innebærer behov for en særskilt oppmerksomhet og oppfølging i de mest utsatte delene av arbeidslivet. Dette vil typisk gjelde næringer med mange unge arbeidstakere og høy "turnover". Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og gir de nødvendige pålegg etter, bestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Også arbeidstakere har en uttrykkelig plikt i arbeidsmiljøloven til å si i fra dersom de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Arbeidsmiljølovens generelle varslingsregler, herunder kravet om å utarbeide varslingsrutiner som ble tydeliggjort fra 1. juli 2017, vil også være viktige i denne sammenhengen.
Regjeringen legger opp til et bredt samarbeid med partene i arbeidslivet om innsats mot seksuell trakassering. Temaet ble drøftet i møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. desember og skal følges opp av en arbeidsgruppe om likestilling som er satt ned under dette rådet. Her deltar alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet sammen med BLD og ASD. Partene i serveringsnæringen har i samarbeid med Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) utarbeidet en informasjonskampanje som ble lansert i desember og skal følges videre opp i løpet av våren 2018. Myndighetene og partene vil drøfte oppfølgingen med sikte på at informasjonstiltakene skal gjennomføres også i andre deler av arbeidslivet.
Arbeidstilsynet og LDO samarbeider om innsats for å øke kunnskapen til arbeidsgivere og arbeidstakere om hva trakassering og seksuell trakassering er og hvordan dette kan forebygges og hindres på arbeidsplassen. Det lages blant annet en nettbasert veileder med praktiske råd og forslag for å forebygge og hindre seksuell trakassering i bransjen og opplæringsmateriell for arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud. Arbeidstilsynet og LDO gjennomfører også felles opplæring for inspektører i Arbeidstilsynet og vil utvide sitt samarbeid om innsats mot seksuell trakassering.