Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Thon Hagaseth (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:569 (2017-2018)
Innlevert: 15.12.2017
Sendt: 18.12.2017
Besvart: 20.12.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Ingjerd Thon Hagaseth (V)

Spørsmål

Ingjerd Thon Hagaseth (V): Vil statsråden vurdere å utvide ordningen med ettergivelse av studielån, som gjelder for ungdom i Finnmark og deler av Troms, til å omfatte andre områder hvor det er stort behov for å tiltrekke seg ny arbeidskraft, som Innlandet?

Begrunnelse

Den som bor og arbeider i Finnmark eller i Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy kan få ettergitt (slettet) ti prosent av opprinnelig studielån, maksimalt 25 000 kroner per år.
Oppland og Hedmark har allerede Norges eldste befolkning. De neste årene blir den enda eldre. Det er positivt med flere eldre, men det er en utfordring at de går ut av arbeidslivet. Noen må overta jobbene deres – og når fruktbarheten i de samme fylkene er den laveste i Norge, så vil vi få utfordringer i tida framover med å rekruttere unge til å overta jobbene. For å møte utfordringene i fremtida trenger vi en økning av andelen unge. Særlig jenter. Det er derfor helt nødvendig å se på tiltak for å få flere unge til å bosette seg i dalførene og utkantene av Innlandet.
Høyere utdanning er viktig for å opprettholde høy produktivitet i både offentlig og privat sektor. Mangler en region, et fylke eller et distrikt relevant kompetanse, kan det være et vesentlig hinder for innovasjon og verdiskaping. Andelen av befolkning med høyere utdanning ligger lavere i Oppland og Hedmark enn i Finnmark og vesentlig lavere enn i landet for øvrig. Kompetanse er framtidas kapital, også i Innlandet. Det er derfor viktig å finne fram til tiltak for å tiltrekke seg høyere kompetanse i distriktene i Innlandet.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Ordningen med ettergivelse av studielån er del av virkemidlene rettet mot personer i tiltakssonen for Finnmark og visse kommuner i Nord-Troms. Målsettingen for virkemidlene er at de både skal virke stabiliserende på bosettingen og tiltrekkende for ny arbeidskraft.
Ifølge en evaluering fra 2012 har de personrettede virkemidlene den effekten de er ment å ha, og spesielt på personer som har høyere utdanning.
Jeg er glad for at ettergivelse av studielån ser ut til å være et treffsikkert virkemiddel for å bidra til at personer med utdanning etablerer seg og blir i tiltakssonen. Imidlertid er slik ettergivelse ett av flere tiltak som virker sammen for å gi økonomiske fordeler til enkeltpersoner som er bosatt i tiltakssonen. Det er derfor ikke naturlig å utvide det geografiske nedslagsfeltet for ettergivelse med mindre selve tiltakssonen utvides.