Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:588 (2017-2018)
Innlevert: 19.12.2017
Sendt: 19.12.2017
Besvart: 02.01.2018 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hvilke konkrete tiltak har siden juni 2016 blitt gjennomført for å sikre bedre kontroll ved Schengens yttergrenser, hva er Norges bidrag til dette og hvilke tiltak planlegges på sikt?

Begrunnelse

Jeg viser til forrige justisministers uttalelser i debatten 8. juni 2016 om representantforslag fra blant annet undertegnede om å tre ut av Schengen-avtalens grensebestemmelser:

«Men det som må være den primære jobben akkurat nå, er å få Schengen-systemet til å fungere optimalt, gjeninnføre full kontroll på yttergrensene og bidra med det vi kan bidra med.

(...)

Og det er et ansvar hos alle Schengen-medlemmene å bidra til at vi gjenoppretter normalposisjonen og normalsituasjonen med Schengen, slik at vi kan få ut de fordelene det faktisk er, både informasjonsdeling for næringsliv og personer og andre fordeler knyttet til Schengen-samarbeidet. Men da må vi også bidra til å rette opp i de manglene som nå er tilfellet langs yttergrensen.

(...)

Så vil jeg også si at jeg er helt enig i at Schengen langt ifra er perfekt.

Det er utrolig store utfordringer i Schengen nå. Det er en slags krise i hele Schengen-systemet, det skal vi ikke stikke under stol.

(...)

Jeg har igjen lyst til å minne om at Schengen jobber nå beinhardt med et felles grensekontrollsystem som skal fungere mye bedre, med bedre kapasitet og sikrere samarbeid med nasjonalstatene."

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Den sterke tilstrømmingen av migranter til Europa høsten 2015 avslørte alvorlige mangler ved hvordan enkelte Schengen-land ivaretok ansvaret for sin del av de felles yttergrensene. Det ble også klart at det var mangler ved det rettslige rammeverket for den felles yttergrensekontrollen. Dette har igjen senere blitt aktualisert gjennom terroranslag i Europa. Schengen-samarbeidet er i stadig utvikling, og tiltak som gjøres vil ha effekt på flere områder. Jeg vil derfor avgrense svaret på representantens spørsmål til tiltak som direkte angår ivaretakelsen av den felles Schengen-yttergrensen. I september 2016 ble det reviderte mandatet til EUs grensekontrollbyrå FRONTEX vedtatt. Gjennom rettsakten etableres en europeisk grense- og kystvakt, bestående av det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex, men med utvidet mandat) og medlemsstatenes nasjonale myndigheter ansvarlige for grensekontroll. Formålet med rettsakten er blant annet å sikre gjennomføringen av fellesskapsregelverket om kontroll på Schengen-områdets yttergrenser, samt å bedre kunne bistå medlemsland som behøver assistanse for å ivareta sine forpliktelser i så måte. Frontex pålegges gjennom rettsakten å gjennomføre regelmessige sårbarhetsanalyser av medlemsstatenes grensekontrollkapasiteter, og byrået kan på bakgrunn av disse anbefale medlemslandene å gjennomføre spesifikke tiltak for å sikre overholdelsen av fellesskapsregelverket. I mars 2017 ble det vedtatt endringer i grenseforordningen artikkel 8 om gjennomføringen av yttergrensekontroll. Endringene innebærer at EU- og EØS-borgere ved inn- og utreise over Schengens yttergrenser systematisk skal grensekontrolleres på tilsvarende vis som borgere av land utenfor EU/EØS (tredjestatsborgere). Hensikten med tiltaket er å kunne avdekke også EU/EØS-borgere som kan utgjøre en fare for den alminnelige sikkerheten i Schengen-området, f.eks. såkalte fremmedkrigere som returnerer til Europa. Som medlem i Schengen-samarbeidet har Norge bidratt til å utforme disse tiltakene, blant annet gjennom å delta i lovgivningsprosessen i Rådet for den Europeiske Union. Videre har Norge deltatt aktivt med fartøy i Frontex’ fellesoperasjoner i Middelhavet, Triton og Poseidon. Våre faste økonomiske bidrag som medlem i Schengen-samarbeidet bidrar også til å realisere tiltak som styrker forvaltningen av den felles yttergrensen.
Schengen-landenes gjennomføring og anvendelse av sine fellesskapsrettslige forpliktelser overvåkes gjennom den såkalte Schengen-evalueringsmekanismen. Dette innebærer at alle Schengen-land jevnlig blir revidert for å kontrollere i hvilken grad de faktisk har gjennomført og anvender alle sider av Schengen-regelverket som forutsatt. Yttergrenseforvaltningen vil naturlig nok være et sentralt element her. Evalueringen ledes av EU-Kommisjonen, og avsluttes med tematiske rapporter som viser på hvilke områder landene må iverksettes tiltak for å komme i overensstemmelse med regelverket. Av tiltak for å styrke yttergrenseforvaltningen fremover vil jeg nevne det nylig vedtatte inn- og utreisesystemet (Entry/Exit System – EES), og det planlagte systemet for fremreisetillatelse til Schengens yttergrenser ETIAS (European Travel Information and Authorisation System). EES er et system for elektronisk registrering av inn- og utpassering over yttergrensene for tredjestatsborgere skal på korttidsopphold på Schengen-territoriet. Ved første gangs innpassering vil den reisende få opprettet en profil i systemet med persondata og biometriske kjennetegn (fire fingeravtrykk og ansiktsbilde). De biometriske kjennetegnene vil bli kontrollert ved senere inn- og utpasseringer. Formålet er blant annet å styrke kvaliteten i grensekontrollprosessen, samtidig som Schengen-landene ressurseffektivt kan møte den forventede økningen i antallet grensepasseringer i fremtiden. Systemet forventes å tre i kraft mot slutten av 2020. ETIAS innebærer at visumfrie tredjestatsborgere må søke om tillatelse for å reise frem til Schengens yttergrense. Systemet kan således sammenliknes med ESTA-tillatelsen norske borgere må søke om før reise til USA. Ved yttergrensen vil det bli foretatt grensekontroll som vanlig. Schengen-landenes myndigheter foretar i dag gjennom visumsøknadsprosessen en forhåndsvurdering av visumpliktige reisende til Schengen-området. Tilsvarende forhåndskunnskap har man ikke om de visumfrie reisende. Gjennom en mindre omfattende forhåndskontroll av også visumfrie reisende som ønsker å reise til Schengen-territoriet, tar man sikte på å kunne avvise reisende som vil kunne utgjøre en fare for Schengen-områdets indre sikkerhet, eller som utgjør en mulig migrasjonsrisiko, før disse ankommer yttergrensen. Systemet forventes å tre i kraft i løpet av 2021.