Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:603 (2017-2018) Innlevert: 20.12.2017 Sendt: 21.12.2017 Besvart: 05.01.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Gina Barstad (SV): Sarpsborg Arbeiderblad rapporterte 18. desember at det amerikanske forsvaret har bevilget ca. 90 mill. kroner til et utbyggingsprosjekt for F- 35 kampfly på Rygge flyplass og at dette har vært koordinert med norske myndigheter.Kan ministeren opplyse Stortinget om det finnes slike planer, hva de går ut på, om forsvarsministeren har blitt informert om planene og hva som er den videre prosessen?
Frank Bakke-Jensen: NATO har siden Norges inntreden i 1949 vært en sentral del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Etter en periode med hovedvekt på operasjoner blant annet i Afghanistan, fokuserer NATO nå tydeligere på sin tradisjonelle rolle på eget ansvarsområde og legger større vekt på stabilitet og kollektivt forsvar av egne områder i tråd med artikkel fem i Atlanterhavspakten. Det innebærer at allierte land igjen bidrar mer til gjensidig nærvær på hverandres territorium, bl.a. gjennom øvelser og trening. Dette er i tråd med veletablerte norske sikkerhetspolitiske prioriteringer og innretningen i langtidsplanen for forsvarssektoren, som flertallet på Stortinget har sluttet seg til. Norge har tidligere hatt omfattende alliert nærvær i form av øving og trening med allierte fly og andre styrkekategorier for å forberede forsterkning i en krisesituasjon. Ved siden av den bilaterale avtalen med USA om forhåndslagring og forsterkning ved det amerikanske marinekorpset, er det blant annet, i rammen av COB-avtalen (Colocated Operating Bases) fra 1974, forhåndslagret utstyr for fly. Tidligere var det lagret COB-utstyr på ni norske flystasjoner i Nord-, Midt- og Sør-Norge, hvorav bare to er videreført, på Bodø og Sola for hhv. kampfly og tankfly. Disse er i langtidsplanen for forsvarssektoren planlagt overført til hhv. Evenes og Rygge. På bakgrunn av den russiske anneksjonen av Krim i 2014 og krisen i Ukraina, har amerikanske myndigheter demonstrert NATO-solidaritet og beroliget europeiske allierte gjennom et tydeligere nærvær for å vise at alliansen står samlet. Dette har fått en mer varig karakter i form av European Deterrence Initiative (EDI). EDI er inndelt i fem ulike kategorier (infrastruktur, forhåndslagring, øving og trening, økt tilstedeværelse og bygging av partnerkapasitet) og utformes i dialog med de europeiske lands myndigheter for best mulig å bidra til stabilitet og forutsigbarhet.Forslaget om oppføring av infrastruktur på Rygge er satt opp som egen post på det amerikanske forsvarsdepartementets budsjett for EDI i budsjettåret 2018, med et beløp på USD 10.3 mill., og ønskes iverksatt i løpet av 2018. Det går ut på å etablere taxebane og oppstillingsplass med overbygning for fire kampfly, i tillegg til et brannvernbygg, belysning og skilting. Dette vil gi forbedret og økt kapasitet for at både norske og allierte kampfly kan bruke Rygge til øving og trening, og til beredskap ved behov. Det understrekes at det verken er snakk om permanent utplassering av allierte fly eller personell i fredstid.Regjeringen har ikke tatt stilling til forslaget på Rygge. Det foreligger heller ikke endelig amerikansk vedtak om bevilgning av midler til forsvarsbudsjettet for 2018. Forsvarsdepartementet opprettholder en løpende dialog med Pentagon om EDI i Norge. Et eventuelt forslag om investeringer på Rygge, som del av EDI, vil vurderes av regjeringen, og Stortinget vil bli konsultert på normal måte.