Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:607 (2017-2018)
Innlevert: 20.12.2017
Sendt: 21.12.2017
Besvart: 04.01.2018 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Tidligere offentliggjorde SSB tall i sin kriminalitetsstatistikk som viste at personer med innvandrerbakgrunn var overrepresentert i antall siktelser og domfellelser, men at dette i større grad gjaldt siktelser enn domfellelser, og at personer i denne gruppen oftere ble frifunnet enn andre siktede. I årets rapport gis kun informasjon om siktelser, ikke domfellelser.
Hva er årsaken til at SSB ikke lenger publiserer disse tallene, og skyldes dette at de har sluttet å spørre etter slike tall eller andre grunner?

Begrunnelse

Jeg viser til følgende rapporter om kriminalitetsstatistikken:

1. Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: en analyse av registerdata fra perioder 1992-2015, Rapport 36/2017.

2. Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning, Rapport 21/2011.

3. Innvandrere og kriminalitet, Samfunnsspeilet 1995/2.

Som det fremgår av disse rapportene offentliggjorde SSB tidligere tall som viste at personer med innvandrerbakgrunn var overrepresentert i antall siktelser og domfellelser, men at denne overrepresentasjonen i større grad gjaldt siktelser enn domfellelser. Som kjent innebærer ikke en siktelse at mistenkte er funnet skyldig av en domstol. Jeg registrerer at SSBs bruk av begrepet ikke er synonymt med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82, ettersom de som siktes under etterforskningen, men som ikke har status som gjerningsperson ved avsluttet etterforskning, ikke er med i statistikken.
Tidligere statistikker viste at personer med innvandrerbakgrunn ble frifunnet oftere enn andre siktede, og oftere fikk saken henlagt uten domstolsbehandling. I 2017 er det kun offentliggjort tall som viser at andelen som blir siktet for kriminalitet generelt er høyere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen, men at denne overrepresentasjonen har blitt redusert siden 2000-tallet. Imidlertid gis det ikke noe informasjon om hvordan dette stiller seg for domfellelser.
At disse tallene tidligere ble publisert sammen har gitt nyanseringer som har vært viktig for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen. I rapporten fra 2017 informeres det om at det er innført ny mal, men dette i seg selv forklarer ikke hvorfor akkurat statistikken som gjelder domfellelser er tatt ut. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved hvorfor antall domfellelser ikke er inkludert i tallene i rapporten fra 2017.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Rapportene Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: En analyse av registerdata for perioden 1992-2015 og Botid og kriminalitet blant voksne innvandrere i Norge, publisert 11.12.2017, er utarbeidet innenfor rammeavtalen om innvandringsrelatert statistikk (ISP) mellom Justis- og beredskapsdepartementet(JD) og SSB. SSB har selv foreslått og skissert de nevnte prosjektene på bakgrunn av et ønske fra JDs side om analyser som tar for seg sammenhengen mellom innvandringsbakgrunn og kriminalitet. JD har ikke lagt noen føringer på hvordan SSB skal operasjonalisere begrepet kriminalitet i disse analysene. SSB har selv besluttet å benytte etterforskede lovbrudd og siktelser som datagrunnlag i de to nevnte analysene.