Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:615 (2017-2018)
Innlevert: 20.12.2017
Sendt: 21.12.2017
Besvart: 08.01.2018 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden akseptere nedbyggingen av sengeplasser i sykehusene eller vil statsråden sørge for at det økte behovet for sengeplasser oppgitt i Nasjonal Helse- og sykehusplan blir oppfylt?

Begrunnelse

I nasjonal helse- og sykehusplan heter det blant annet at:

"Selv om trenden med overgang til mindre belastende behandlingsformer fortsetter, er det grunn til å tro at eldre også fremover vil ha et større behov for døgnbehandling sammenlignet med yngre pasienter. For gruppen over 65 år er det beregnet at behovet for døgn- og dagbehandling vil øke med cirka 60 % fram mot 2030. Dette betyr økt behov for sengekapasitet"

Trass i dette dokumentert økte behovet bygges sengekapasiteten i norske sykehus ned. Mange helseforetak melder om at de vil kutte i sengekapasiteten, det er snakk om 50 senger bare ved Haukeland Universitetssykehus. Spørsmålsstilleren viser til budsjettdebatten i Stortinget 20.12.17, der statsråden viste til poliklinisk behandling og en aksept for nedbyggingen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Vi står foran en stor utfordring i tiårene framover som følge av den demografiske utviklingen. Dette er omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019). Framskrivningene med utgangspunkt i dagens forbruk tilsier behov for ca. 30 % flere årsverk fram mot 2030, og det tilsier økt behov for døgn- og dagbehandling for eldre pasienter, jamfør representantens sitater fra planen. Som beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan må omstillingstakten økes for å møte utfordringene.
Endrede behandlingsformer, bedre organisering og logistikk i behandlingsoppleggene kan, i tillegg til å gi et bedre tilbud til pasientene, også gi kortere sykehusopphold og bedre utnyttelse av sengekapasiteten. Mer dagbehandling og poliklinisk behandling, der pasientene får mer desentralisert behandling nærmere der de bor og kan reise hjem og få oppfølging hjemme i stedet for å bli lagt inn på sykehus, er et gode for pasientene.
Det er også positivt at innovasjoner både innen pasientbehandling og organisering kan bidra til å dempe behovet for sengekapasitet. Det er viktig å understøtte denne utviklingen for å få en bærekraftig tjeneste i framtida. Samtidig er det viktig å følge nøye med på utviklingen, særlig for de sårbare pasientgruppene, som eldre med mange, sammensatte lidelser.
Når det gjelder Haukeland Universitetssykehus rapporterer Helse Vest at flere tiltak er i gang for å gjøre sykehuset bedre rustet til å møte utfordringene framover og skape best mulige helsetjenester for pasientene. En ny mottaksklinikk ble ferdigstilt i slutten av 2017. Høyere kompetanse blir flyttet fram i en tidlig fase for de akutt syke pasientene. De får tidlig og mer presis diagnose, kan starte behandling tidlig, og pasientene blir gitt tilbud i riktig spesialistenhet tidligere. Behandlingstiden blir dermed kortere og det er behov for færre senger. Det har ellers vært omstilling og endring de siste årene innenfor de ulike enhetene.
Føringene i den nasjonale helse- og sykehusplanen ligger til grunn for arbeidet med foretakenes utviklingsplaner som pågår nå. I dette arbeidet inngår framskrivninger av behovene, og hvordan tilbudet må utvikles og tilpasses i tråd med dette.
Målet er å få en best mulig pasientbehandling og en spesialisthelsetjeneste tilpasset dette, innenfor de rammene og tilgang på personell som er tilgjengelig framover. Behovet for døgnbehandling for de eldste pasientene inngår i dette.