Skriftlig spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:620 (2017-2018)
Innlevert: 21.12.2017
Sendt: 21.12.2017
Besvart: 05.01.2018 av fiskeriminister Per Sandberg

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): Hvordan har departementet og fiskeriforvaltningen konkret vurdert forslaget til reguleringer for 2018 opp mot lovbestemmelsene som skal sikre sjøsamisk fiske, hvordan er Sametinget konsultert i saken og har de sagt seg enige?

Begrunnelse

I 2012 anerkjente Stortinget betydningen av fiske som grunnlag for samisk kultur, gjennom lovfestingen av retten til fiske for alle som bor i de sjøsamiske områdene, og ved at hensynet til samisk kultur vektlegges sterkere i lovverket. Stortingsflertallet sluttet seg til at det skal settes av en egen kvote til den minste og mest sårbare gruppa. Dette gjorde man for å sikre at retten til å fiske skulle være reell. Dette ble også ansett å være en mest mulig treffsikker ordning for de sjøsamiske miljøene, som i stor grad er preget av mindre fartøy og gjerne ligger inne i fjordene. Det ble fra starten av satt av 3000 tonn til kystfiskekvota, med et virkeområde som omfattet Finnmark, Nord-Troms og enkelte andre kommuner i Troms og Nordland. I forslaget til reguleringer for 2018 er det foreslått at kystfiskekvota skal omfatte hele Troms og utvides i Nordland, noe som vil innebære mindre torsk å fiske på for alle som i dag er innenfor virkeområdet.
Det foreslås også en halvering av torskekvotene i åpen gruppe i 2018. Dette sammen med endringer som foreslås for kystfiskekvota vil slå svært negativt ut for inntekt og rekruttering i de sjøsamiske områdene. Det å holde orden på fjordøkologien, og ta vare på kysttorskebestandene er fundamentet for framtidig høsting og verdiskaping. Derfor er det viktig å respektere fjordlinjene og forbeholde fjordene for de minste båtene og for passive redskap, slik praksis har vært i forvaltningen gjennom det siste tiåret (grovt anslått).
Det er svært alvorlig at det nå foreslås å åpne for rekefiske med trål i Tanafjorden og Porsangerfjorden, etter at disse områdene har vært fredet for rekefiske med trål siden 1972. Fjordfiskenemdene ble dessuten opprettet nettopp for å håndtere slike spørsmål.
Når det gjelder forvaltningen av kongekrabbe, har fiskerimyndighetene sendt ut på høring forslag å slippe inn fiskere utenfra i det kvotebelagte området for krabbefangst. Det vil i praksis si at man forlater prinsippet om at de som lever med kongekrabbeplagen i det daglige skal ha førsteretten til å høste av den. I tillegg foreslås det å øke kravet til fiske på andre arter (i praksis torsk) for å få full krabbekvote. Dette er negativt for fiskerne i fjordene, som ikke har samme tilgjengelighet på torsk som sine kolleger på kysten.
Høsten 2017 har fiskeriforvaltningen med andre ord sendt ut en rekke forslag på høring som berører sjøsamiske fiskerier, og som vil innskrenke dette fisket dersom endringene blir gjennomført.
Jeg ber derfor om en redegjørelse for hvordan disse forslagene helt konkret er vurdert opp mot havressurslovens bestemmelser om at «I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd, 1 skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn.» Jeg ber også statsråden redegjøre for hvordan Sametinget er konsultert og hvorvidt det er oppnådd enighet.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Sametinget blir i disse sakene konsultert som en del av arbeidet med fiskerireguleringene. Høring av slike reguleringssaker skjer enten gjennom et reguleringsmøte i Fiskeridirektoratet, som avholdes to ganger årlig (juni og november), eller i form av en skriftlig høring.
På reguleringsmøtene behandles saker som berører kommende sesongs fiskerireguleringer, hvor Fiskeridirektoratet vurderer innspillene før forskrifter fastsettes. Fiskeridirektoratet fastsetter selv forskrifter for delegerte reguleringssaker, mens større saker som eksempelvis de årlige reguleringene i torskefiskeriene oversendes Nærings- og fiskeridepartementet for endelig beslutning. Sametinget sender normalt skriftlige innspill til saker som skal behandles på reguleringsmøtene, og deltar også med egen representant på disse møtene. Deretter avholdes det konsultasjon(er) med Sametinget før forskrifter fastsettes, i saker hvor Sametinget ønsker dette. Konsultasjoner avholdes mellom Fiskeridirektoratet og Sametinget i saker hvor direktoratet fastsetter forskrifter, mens det avholdes konsultasjoner mellom departementet og Sametinget for oversendte saker.
For mer særskilte saker som ikke er en del av det årlige reguleringsløpet, gjennomføres det skriftlige høringer. Disse kan være i regi av enten Fiskeridirektoratet eller Nærings- og fiskeridepartementet. For regulering av fisket etter kongekrabbe avholdes det årlig et lokalt høringsmøte (Vadsø) i forkant av en skriftlig høring i regi av Fiskeridirektoratet, før direktoratet oppsummerer og oversender reguleringsforslag til departementet. I disse sakene deltar vanligvis Sametinget på alle nivå, først på høringsmøtene før konsultasjon med Fiskeridirektoratet og deretter gjennom ny konsultasjon med Nærings- og fiskeridepartementet etter at saken er oversendt. Konsultasjoner avholdes primært på administrativt nivå, men løftes til politisk nivå for saker hvor en av partene eventuelt ønsker det.
Det finnes også eksempel på at det for reguleringsspørsmål som i særlig grad berører samisk fiske, som for valg av reguleringsmodell for Kystfiskekvoten, har blitt gjennomført et samarbeid mellom Sametinget og fiskerimyndighetene som foranledning for en høringssak.
I denne saken er det ønskelig å finne en reguleringsmodell som kan virke mer målrettet mht. å styrke næringsgrunnlaget for de minste fartøyene i bl.a. samiske kyst- og fjordområder, og det ble høsten 2017 sendt på høring en rapport fra en arbeidsgruppe med representanter fra både Sametinget og fra Nærings- og fiskeridepartementet. Dette er en sak som departementet og Sametinget vil arbeide videre med, og hvor det således ennå ikke er konkludert.
Jeg er opptatt av fiskerireguleringer som tilrettelegger for at også tradisjonelt fjordfiske kan videreføres, og at reguleringene er i tråd med gjeldende lovbestemmelser på dette området. Dette sikres blant annet gjennom åpen gruppe i ulike fiskerier og gjennom områderegulering i form av eksempelvis fjordlinjereguleringer. Fjordlinjene skal sikre bærekraftig høsting av kystnære lokale bestander, men innebærer også en form for havdeling mellom store og små fartøy. I denne sammenheng kan det nevnes at i 2017 ble fjordlinjene justert noe lenger ut i enkelte områder, samtidig som det ble innført strammere regulering for bruk av autoline innenfor fjordlinjene.
I henhold til de omforente retningslinjene for konsultasjoner i fiskerisaker mellom Sametinget og NFD skal det avholdes faste administrative konsultasjoner på våren og i desember på politisk nivå, før det fastsettes fiskerireguleringer for det kommende året i saker som Sametinget er særlig opptatt av. Sametinget har på disse konsultasjonene, selv om vi ikke alltid oppnår full enighet, likevel gitt uttrykk for at man generelt er godt fornøyd med samarbeidet med fiskerimyndighetene i slike saker. Det kan i denne sammenheng også nevnes at man på konsultasjonen i desember 2017 ble enige om at man i første halvår 2018 skal foreta en felles gjennomgang av prosedyrer og prosesser rundt samarbeidet for fastsettelse av fiskerireguleringene, med sikte på justeringer som kan bidra til at man sammen får bedre tid til behandling av fiskerispørsmål som kan være av betydning for samiske interesser.