Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:631 (2017-2018)
Innlevert: 29.12.2017
Sendt: 02.01.2018
Besvart: 09.01.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Under kommunereformen ble det gjort endringer i inntektssystemet for kommuner som førte til at inntektssystemet ikke lenger er nøytralt og som fremmer kommunesammenslåinger. Stortinget vedtok 30. november at inntektssystemet for kommunene fremover ikke skal brukes som element i videreføring av kommunereformen.
Hvilke endringer vil statsråden gjøre i inntektssystemet for å hindre at inntektssystemet stimulerer til sammenslåinger i fremtiden?

Begrunnelse

Det vises til Dokument 8:2 S (2017-2018), Innst. 52 S (2017-2018)

Vedtak 93
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.

Vedtak 94
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Inntektssystemet for kommunene ble endret fra og med 2017. Fram til 2017 var det elementer i inntektssystemet som svekket nøytraliteten, og gjorde det ulønnsomt for kommuner å slå seg sammen. Med endringene i 2017 fikk vi et mer nøytralt inntektssystem, som gir kommunene et mer reelt grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle frivillige sammenslutninger. Det reviderte systemet gir kommunene gode forutsetninger for å gi gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere uavhengig av kommunestørrelse.
Formålet med utgiftsutjevningen er å kompensere kommunene for ufrivillige kostnadsulemper i kommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøkkelen, som benyttes til utgiftsutjevningen, må oppdateres med jevne mellomrom for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold.
Med endringen i kostnadsnøkkelen i 2017 fikk vi en oppdatert kostnadsnøkkel, som sikrer full utgiftsutjevning og legger til rette for likeverdige tjenester i hele landet. Det gis fremdeles full kompensasjon for at en del kommuner har større utgifter til tjenester på grunn av store avstander og spredt bosetting, for eksempel innenfor grunnskolesektoren og hjemmetjenesten.
En av endringene i 2017 var å innføre en ny modell for kompensasjon for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Tidligere mottok alle kommuner det samme beløpet gjennom dette basistilskuddet, uavhengig av kommunestørrelse. Tilskuddet dekker i hovedsak utgifter til administrasjon. Med endringen i inntektssystemet i 2017 blir nå kompensasjonen for smådriftsulemper i basiskriteriet differensiert mellom kommunene, ut fra graden av frivillighet på smådriftsulempene. Ufrivillige smådriftsulemper blir fortsatt kompensert fullt ut gjennom basiskriteriet.
Dette er en endring som har vært vurdert flere ganger tidligere uavhengig av kommunereformen, blant annet i Inntektssystemutvalgets utredning om inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (NOU 2005:18). Hensikten med denne endringen har vært å få et system som er mer nøytralt med hensyn til kommunestruktur. Det er også slik at kommuner med færre enn 3 200 innbyggere fortsatt mottar et eget småkommunnetillegg innenfor distriktstilskudd Sør- og Nord-Norge, men tilskuddet er mer målrettet enn tidligere mot kommuner med distriktspolitiske utfordringer.
Endringene i inntektssystemet ga et mer nøytralt inntektssystem enn tidligere, men systemet er fortsatt ikke fullt ut nøytralt med hensyn til kommunestruktur. Flere elementer gjør at kommuner som velger å slå seg sammen vil komme ut med et lavere rammetilskudd enn om de ikke slår seg sammen. Vi har derfor et eget inndelingstilskudd i inntektssystemet som kompenserer kommunene for dette.
Det er lagt opp til at inntektssystemet skal evalueres og gjennomgås om lag hvert fjerde år, og jeg vil i det videre arbeidet legge Stortingets vedtak til grunn.