Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:639 (2017-2018)
Innlevert: 04.01.2018
Sendt: 04.01.2018
Besvart: 22.01.2018 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden gripe inn og sikre ei snarleg løysing for dei nærmare 200 ungdommane som ikkje får norsk godkjenning av sin psykologiutdanning i Ungarn ved ELTE- universitetet?

Begrunnelse

Eit halvt år er gått sidan eit samla storting ba regjeringa finne ei løysing for nærare 200 ungdommar som helsemyndigheitene nektar å godkjenne utdanninga til. Det gjeld ungdommar som vel å reise til Ungarn og ELTE- universitetet. Helsedirektoratet har konkludert med at Ungarn-studentane treng 2,5 års lang ekstrautdanning for å kunne fungere som psykologar i Norge. 15. desember vedtok Statens helsepersonellnemnd at norske psykologikandidatar frå ELTE i Ungarn ikkje fyller vilkåra for autorisasjon eller lisens etter helsepersonellova. Dei legg til grunn i vedtaket at masterutdanninga i psykologi i Ungarn ikkje kan samanliknast med det yrket ein norsk autorisert psykolog kan utøve. Per Andreas Bjørgan, advokat og EØS- ekspert, er sterkt ueinig i konklusjonen til Statens Helsepersonellnemnd( jf. artikkel i Dagbladet, januar 2018), som brukar som grunnleggande premiss for å avvise ei godkjenning av utdanninga, at studentane ikkje har nokon rettar etter EØS- reglane. Med det legg ein til grunn at utdanninga til klinisk psykolog i Ungarn er ei utdanning til eit heilt anna yrke enn klinisk psykolog i Norge.

Spørsmålsstillar meiner det er grunn til å gå kritisk inn i denne premissen som både Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd legg til grunn for sitt avslag, og forventar at statsråden og helse- og omsorgsdepartementet føl opp dette snarast mogleg.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har stor forståelse for at kandidatene med masterutdanning i psykologi fra ELTE-universitetet er i en utfordrende situasjon, og må oppleve at den lange tiden det har tatt å få behandlet og avklart søknader og klager er frustrerende. Det er viktig at disse kandidatene får en avklaring på sin situasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet følger for tiden opp vedtak 770 fra KUF-komiteens behandling av Meld. St. 16 (2016-2017). Vedtaket lyder:

"Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge."

Departementet har i tråd med vedtaket bedt Helsedirektoratet om å vurdere ulike mulige tiltak som kan bidra til at aktuelle kandidater med utdanning fra ELTE kan komplettere sin eksisterende utdanning og på den måten kvalifisere til godkjenning som psykolog i Norge. Direktoratet overleverte sine vurderinger 5. desember 2017, og Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, vurderer for tiden om det er mulig å iverksette kompletterende tiltak for denne gruppen. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å forskuttere når denne vurderingen vil være ferdig.

I begrunnelsen til spørsmålet stiller representanten Toppe seg kritisk til premissene som hhv. direktoratet og Statens helsepersonellnemnd har lagt til grunn når de har behandlet søknader og klager fra ELTE-utdannede. Departementet har ikke vurdert og skal ikke vurdere enkeltsøknader eller enkeltklager i denne saken, men er kjent med premissene som ligger til grunn for avslagene.

Det gjøres oppmerksom på at avslagene ikke innebærer at det blir reist tvil om at søkernes utdanning fra ELTE også er rettet mot klinisk arbeid. Avslagene er imidlertid basert på at de ELTE-utdannede søkerne blir vurdert å ikke være ferdig utdannet som kliniske psykologer, verken etter norske eller ungarske regler. Deres utdanning anerkjennes, men det er nødvendig med ytterligere teoretisk og praktisk utdanning for at de skal kunne bli tilstrekkelig kvalifisert for å kunne bruke tittelen psykolog i Norge.

I Norge stilles høye krav til teoretisk utdanning, klinisk teori og ferdighetsopplæring og praksis for å kunne bruke tittelen psykolog. Yrkesutøvelsen til psykologer i Norge omfatter utredning, diagnostikk og behandling av psykiske lidelser. Psykologer har et selvstendig ogdirekte ansvar for pasienter. Yrkesrollen innebærer også risiko i forhold til skadepotensiale. Andre land kan ha organisert og innrettet sine utdanninger i psykologi annerledes, og kartlegginger av psykologyrkene i EØS-området utført av EU-kommisjonen har konkludert med at det er store ulikheter mellom landene.

Avslagene fra direktoratet og nemnda viser at to instanser på selvstendig grunnlag har kommet til at utdanningene til kandidatene med masterutdanning i psykologi fra ELTE har store mangler sammenlignet med de norske utdanningene som ligger til grunn for å bli godkjent som psykolog i Norge. Begge instanser har kommet til disse konklusjonene etter å ha blitt forelagt innsigelser fra ulike aktører.

Av hensyn til pasientsikkerheten, kvalitet og forsvarlighet i tjenestetilbudet, og forutsigbarheten både for pasientene og allmennhetens tillit til at psykologer har de nødvendige kvalifikasjoner, kan ikke norske godkjenningsmyndigheter gi godkjenning som psykolog til søkere med utilstrekkelige kvalifikasjoner.