Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:653 (2017-2018) Innlevert: 08.01.2018 Sendt: 08.01.2018 Besvart: 16.01.2018 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Torstein Tvedt Solberg (A): Stortinget har i innstillingen til sak 218 S (2015-2016) bedt regjeringen «sørge for at skoleeier gjør en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse i perioden fram til 2025. Skoleeiere med svak utvikling må bli fulgt opp.» Hva er status for dette arbeidet, og hvor mange kommuner har laget slike planer for sine ansatte?
Torbjørn Røe Isaksen: Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg spør om hva som er status for arbeidet med videreutdanning av lærere i kompetansekravsfag og hvor mange kommuner har laget slike planer for sine ansatte. Ifølge opplæringsloven § 10–8 skal skoleeier ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler og ha et system for nødvendig kompetanseutvikling. Dette inkluderer blant annet å ha en plan for hvordan skoleeier skal oppfylle kompetansekravene for undervisning innen 2025. Regjeringen har på sin side lagt til rette for gode muligheter for lærere til å tilegne seg nødvendig kompetanse gjennom videreutdanningsstrategien Kompetanse for Kvalitet. I Kompetanse for Kvalitet er fagene med kompetansekrav prioritert, og i dag får alle lærere som søker om videreutdanning i engelsk, norsk og matematikk, tilbud om plass. I 2017 fikk 4 426 lærere tilbud om videreutdanning i engelsk, matematikk, norsk og norsk tegnspråk. Det var i disse fagene flest lærere fikk tilbud om videreutdanning. Jeg viser til Kunnskapsdepartementets redegjørelse for oppfølging av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2016–2017), der Stortinget informeres om at departementet vil sørge for å følge opp at skoleeiere jobber planmessig for at kompetansekravene skal kunne bli innfridd innen 2025 og at tall fra Grunnskolens informasjonssystem vil synliggjøre denne utviklingen. Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) tyder på at videreutdanningstilbudet i stor grad brukes av de lærerne som trenger det. Tallene viser at antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene synker. GSI-tallene for 2017/2018 tilsier at dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 27 823 plasser til videreutdanning for lærere. Det er omtrent 3 400 færre plasser enn forrige skoleår. Arbeidet for å oppfylle kompetansekravene må gjøres i tett samarbeid med skoleeiere og lærerorganisasjonene. Gjennom videreutdanningsstrategien har det vært enighet om at skoleeier skal kartlegge behovet for videreutdanning på den enkelte skole og samarbeide med arbeidstagerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling. Departementet er i dialog med partene om spørsmålet, som ble drøftet med partene i videreutdanningsstrategien senest våren 2017. Departementet kommer til å fortsette arbeidet og følge utviklingen fremover. Det er ikke innført et krav om at skoleeiere må sende inn sine planer til godkjenning, og jeg har derfor ikke en detaljert oversikt over hvor mange kommuner som har laget planer for hvordan de skal oppfylle kompetansekravene. Jeg kan heller ikke se at utviklingen tilsier at det er nødvendig med et slikt krav.