Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:692 (2017-2018) Innlevert: 12.01.2018 Sendt: 15.01.2018 Besvart: 19.01.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det er en viktig å lykkes med å inkludere flere mennesker i arbeidslivet. Jeg er blitt kjent med at tidligere fikk arbeidsgivere til kronisk syke unntak for arbeidsgiveransvar for sykepenger, mens de nå må dokumentere et fravær på minst 25 dager årlig. Dette øker risikoen for å ansette kronisk syke og går i motsatt retning av å inkludere flere.Vil statsråden gjøre grep for å styrke muligheten for at kronisk syke skal få arbeid?
Anniken Hauglie: Arbeidsgiverperioden er den perioden av et sykepengeløp som arbeidsgiver har ansvaret for å utbetale sykepenger for. Etter folketrygdloven § 8-19 er arbeidsgiverperioden de første 16 dagene av sykefraværet. Representanten Ropstads spørsmål knytter seg til retten til fritak for arbeidsgiveransvar, som er hjemlet i folketrygdloven § 8-20. I henhold til denne bestemmelsen kan arbeidsgiver eller arbeidstaker søke om å få dekket utgiftene til sykefravær i arbeidsgiverperioden, blant annet dersom arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær. Formålet med bestemmelsen er å motvirke at arbeidsgiveransvar for sykepenger skal medføre økte problemer på arbeidsmarkedet for personer med en helsetilstand som medfører større risiko for sykefravær enn det som er vanlig for arbeidstakere for øvrig. Det er ikke tilstrekkelig for unntak at arbeidstakeren har en langvarig eller kronisk sykdom. Sykdommen må i tillegg medføre risiko for særlig stort samlet sykefravær. Ifølge forarbeider til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 41 (1990-1991) regner Arbeids- og velferdsetaten et "sykefravær på omkring 35 dager i året som særlig stort. Ved spesielt hyppige og kortvarige fravær som bare faller innenfor arbeidsgiverperioden regnes 25 dager fordelt på minst 5 fraværstilfelle, som minimumsgrense for å anse vilkåret som oppfylt." Det fremgår av Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til bestemmelsen at det er risikoen for særlig stort samlet sykefravær som skal vurderes, dvs. ethvert sykefravær, uansett diagnose. Den alt overveiende del av sykefraværet må imidlertid forventes å ha sammenheng med den langvarige eller kroniske sykdommen.Kravet til å vurdere fraværets størrelse er med andre ord ikke et nytt krav, og det har så vidt departementet er kjent med heller ikke skjedd noen praksisendring på området. Ordningen med fritak fra arbeidsgiveransvaret er ikke ment å være en generell ordning, men en ordning som først og fremst treffer de arbeidsgiverne/arbeidstakerne som har de største begrensningene og størst behov for økonomiske tiltak. Jeg mener derfor at kravet til å dokumentere fraværets størrelse bør beholdes. Ifølge opplysninger fra Arbeids- og velferds-direktoratet innvilger også NAV-kontorene de aller fleste av disse søknadene. Dette kan tyde på at kravet til dokumentasjon i praksis ikke oppfattes å være veldig omfattende.Det er målet til regjeringen å inkludere flere personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. Regjeringen har derfor varslet i den politiske plattformen at man ønsker å senke tersklene for deltagelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil i den forbindelse blant annet se nærmere på ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.