Skriftlig spørsmål fra Stefan Heggelund (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Spørsmål

Stefan Heggelund (H): Er kunnskapsministeren enig med HiOAs rektor Curt Rice i at det skal mye til for å forsvare en doktorgrad på norsk?

Begrunnelse

I et intervju på Språkrådets hjemmesider uttaler Curt Rice:

«Jeg synes det skal utrolig mye til for å forsvare å skrive en doktorgrad på norsk.»

Svar

Iselin Nybø: Lovbestemmelsen om undervisningsspråket ble opphevet ved revisjon av universitets- og høyskoleloven i 2002. Dette ble i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) begrunnet med ønsket om at institusjonene skulle bygge opp et fagtilbud på engelsk og eventuelt andre språk for å sikre internasjonalisering av norsk høyere utdanning og forskning.
Etter tilråding fra departementet i Ot.prp. nr. 71 (2008-09) ble det tatt inn en ny bestemmelse i lov om universiteter og høyskoler § 1-7 om at universiteter og høyskoler har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk som fagspråk. I proposisjonen uttalte departementet bl.a.:

"Dette innebærer likevel ikke at det bare er tale om å fremme mest mulig bruk av norsk i alle sammenhenger. Det er også viktig å utvikle den fremmedspråklige kompetansen, særlig kompetanse i engelsk, slik at norske akademikere blir best mulig i stand til å delta både i den internasjonale kunnskapsutviklingen og den nasjonale kunnskapsformidlingen. Det er dette tosidige formålet som er hovedinnholdet i begrepet parallellspråklighet. Parallellspråklighet innebærer at engelsk, eller et annet fremmedspråk, kan brukes når det tjener et formål, inkludert opplæring og praktisk språktrening. Videre innebærer det at det må unngås ureflektert og automatisk bruk av engelsk, og den positive symbolfunksjonen som engelsk nyter godt av, bidrar til å fortrenge bruk av norsk når dette er det mest naturlige og hensiktsmessige språkvalget. I språkmeldingen er det således understreket at norsk skal foretrekkes dersom det ikke er bestemte grunner til at engelsk eller et annet fremmedspråk bør brukes i stedet…Den foreslåtte lovbestemmelsen om ansvar for norsk fagspråk innebærer bl.a. at universitetene og høyskolene må utforme individuelt tilpassede språkstrategier."

Det er følgelig institusjonene selv som fastsetter hvilket språk en doktorgradsavhandling kan leveres på. Dette kan variere mellom fagområder fordi publiseringsmønsteret kan variere. Det er også stadig mer vanlig at en avhandling i noen fag er satt sammen av artikler der noen må være publisert i internasjonale tidsskrift med refereeordning.
Vårt inntrykk er at ved de fleste institusjoner kan en avhandling leveres på norsk (nordisk) eller engelsk, men at det kan søkes om å levere på et annet språk. Ved noen institusjoner er det overlatt til fakultetene å bestemme hvilket språk det skal leveres på. Vi har i dag enkelte fakulteter som krever at den leveres på engelsk, og det finnes andre fakultet som krever at en eller flere artikler skal være publisert i internasjonale tidsskrift med refereeordning
Universitetet i Oslo er den institusjonen hvor det avlegges flest doktorgrader, og et søk i UiO: DUO vitenarkivet viser at av 192 doktorgradsavhandlinger som var listet opp for 2017 hadde 7 en norsk tittel.
Dette tyder på at mange ønsker å skrive doktorgradsavhandlingen på engelsk. Det kan være flere grunner til dette, men den viktigste er nok at forskningen er internasjonal. For å spre resultatene av egen forskning og å få tilgang til forskningsresultater fra andre land, er det ønskelig med publisering på språk som flest mulig forstår. For den enkelte forsker vil muligheter til å ta del i internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter øke når andre har tilgang til og kan vurdere vedkommendes forskningspublikasjoner.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Stefan Heggelund (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar