Begrunnelse

Jeg viser til Dokument nr. 15: 1316 (2016-2017) der jeg viste til en konkret henvendelse fra en person som hadde havnet i skvis mellom motstridende regelverk. Vedkommende hadde midlertidig opphold som familiegjenforent, hadde vært i arbeid, søkte dagpenger, men fikk avslag fordi vedkommende ikke kunne undertegne på å flytte for å få nytt arbeid. Grunnen til det var at den midlertidige oppholdstillatelsen ville bortfalle dersom ektefellene ikke bodde under samme tak. Det gjaldt også for eventuell pendling, selv om hjemmeadressen fortsatt var den samme.
Statsråden svarte at folketrygdlovens § 4-5 ikke åpnet for unntak fra mobilitetskravet, selv om utlendingsloven pålegger vedkommende å bo sammen med ektefellen. Slik jeg tolker dette, vil kravet til mobilitet kun være oppfylt dersom begge ektefellene flytter/er villige til å flytte, med andre ord et mye strengere krav enn overfor alle andre som har vært i arbeid, betalt skatt og opparbeidet rett til dagpenger.
Statsråden svarte imidlertid for et halvt år siden at hun ville ta initiativ overfor innvandrings- og integreringsministeren for å få vurdert praktiseringen av unntaket fra (det strenge) kravet om at ektefeller skal bo sammen, i utlendingslovens § 40, tredje ledd. Statsråden svarte også at hun ville se nærmere på hvordan dagpengeregelverket praktiseres i disse tilfellene.
Jeg har nå mottatt en ny henvendelse om en tilsvarende sak. Det tyder på at praksis foreløpig ikke er endret. Det er derfor av interesse å få vite hva som ble resultatet av de interne vurderingene av praktiseringen av de to unntaksbestemmelsene i hhv. utlendings- og folketrygdloven der de kommer i konflikt med hverandre, samt om statsråden på bakgrunn av dette kommer til å ta initiativ til praksisendringer eller endringer i regelverket. For dem som står i situasjonen her og nå, vil en praksisendring være å foretrekke, siden det kan skje raskt.