Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:716 (2017-2018)
Innlevert: 16.01.2018
Sendt: 17.01.2018
Besvart: 22.01.2018 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Siden 2013 har det vært mulig å idømme voldsutøvere såkalt omvendt voldsalarm, men i dag er det bare fire voldsutøvere går rundt med omvendt voldsalarm i dag.
Hvordan kan justisministeren tillate at barn lever på Kode 6, samtidig som omvendt voldsalarm brukes i så liten grad?

Begrunnelse

Allerede i 2002 fremmet SVs Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen forslag om bruk av omvendt voldsalarm. Siden 2013 har det vært mulig å idømme voldsutøvere en slik fotlenke, men bare fire voldsutøvere går rundt med omvendt voldsalarm i dag. Samtidig vet vi at 444 personer som er utsatt for vold lever under det som kalles kode 6 – absolutt hemmelighold. Av disse er 184 barn. Disse lever under en ekstrem påkjenning. I følge Barneombudet, som etterlyste handling fra regjeringen for et år siden er disse barna "frarøvet alle muligheter til et godt liv. De lever under et voldsomt press på flukt… I dag har gjerningsmenn rettigheter som ikke samsvarer med den belastningen ofrene har.» Når vi vet hvor alvorlige konsekvenser vold, trusler og frykt har på barns fysiske og psykiske helse, og at disse barna lever sine liv nå, på flukt og i skjul, bør justisministeren avklare hvorfor så få gjerningsmenn er utstyrt med omvendt voldsalarm, og videre hvordan Justisministeren kan tillate at barn lever på Kode 6 uten først å ha forsikret seg om at omvendt voldsalarm er utprøvd.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Regjeringen har intensivert arbeidet mot overgrep som finner sted bak lukkede dører. I hjemmene skal trygghet være en selvfølge, men for altfor mange blir de en arena for frykt og redsel.
Gjennom den økte innsatsen for å bekjempe vold i nære relasjoner har vi fått på plass lovendringer som har gitt bedre mulighet for å straffeforfølge gjerningsmennene og beskytte den som utsettes for vold og trusler. I tillegg legger politiet i større grad vekt på å beskytte den trusselutsatte der vedkommende bor fremfor å skjule vedkommende. Det er en stor belastning, både for barn og voksne å måtte leve på hemmelig adresse, gjerne på en annen kant av landet.
Jeg er opptatt av at det er den som truer som skal straffes, ikke offeret. Med omvendt voldsalarm er det den som utøver vold og trusler som pålegges å bære byrden og får sin bevegelsesfrihet begrenset. Det mener jeg er et viktig skritt i riktig retning og vi bør i langt større grad ta i bruk dette beskyttelsestiltaket.
Det er domstolene som idømmer omvendt voldsalarm, og det er viktig at påtalemyndigheten bruker dette aktivt ved å fremme saker med påstand om omvendt voldsalarm.