Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:722 (2017-2018)
Innlevert: 17.01.2018
Sendt: 17.01.2018
Besvart: 24.01.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at barnevernet, familievernet og andre relevante organer bidrar til at barn og ungdom ikke sendes til skoler og andre institusjoner i utlandet, hvor de blir fysisk og psykisk avstraffet og hvor det er grunn til å tro at barnas rettigheter tilsidesettes eller krenkes?

Begrunnelse

Det har fremkommet en rekke saker i norske medier om norske ungdommer som har blitt mishandlet ved opphold på «skoler» i utlandet. Et slikt ferskt eksempel er norske ungdom som har blitt sendt på koranskole i Bosasso, nordøst i Somalia. Saken ble først omtalt på NRK.
Det er åpenbart at slike saker kan skjule overgrep mot ungdom, og brudd på deres rettigheter. Derfor er det viktig å passe på at det ikke er familier med tilknytning til Norge som sender ungdommene til slike såkalte skoler. Bare i Bergen har det kommet flere anmeldelser til politiet etter at barn har blitt sendt ut. I tillegg til å forhindre at barn og ungdom kan sendes mot sin vilje, bør og kan man også se på hvordan det kan forebygges. Holdninger i enkelte deler av innvandringsmiljøene bør informeres om hva som er akseptabelt og hva som er brudd på unges rettigheter.
I de tilfeller der det forekommer mistanke bør det være klare og proaktive regler og prosesser for hvordan utsendelse kan forhindres.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Det er bekymringsfullt at barn og unge sendes til skoler i utlandet mot sin vilje, og særlig dersom det viser seg å være til institusjoner der de utsettes for grove avstraffelsesmetoder, slik det har fremkommet i enkelte medieoppslag. Regjeringen tar dette på største alvor og har iverksatt tiltak med sikte på å forebygge at barn og unge etterlates i utlandet. Innsatsen skal styrkes, noe som også fremkommer av regjeringens politiske plattform.
Regjeringen har endret barneloven slik at det nå er krav om samtykke fra barn over 12 år som skal reise eller flytte alene til utlandet. Dette trådte i kraft 1. juli 2016. Barnetrygden er strammet inn fra seks til tre måneder under utenlandsopphold. Etter dette blir barnetrygden stanset. Regjeringen diskuterer også andre innstramminger i offentlige ytelser, som fradrag i barnetilleggene hvis barn er sendt ut av landet mot sin vilje.
I flere av sakene man er kjent med, har det vist seg å ha vært utfordringer i familien i forkant. Det er derfor viktig at alle som jobber med barn og unge, er oppmerksomme og varsler om forhold som kan medføre ufrivillige utenlandsreiser. Dersom det er grunn til bekymring, bør dette meldes til barnevernet som vil undersøke saken og sette inn tiltak om nødvendig. Barnevernstjenesten kan på denne måten bidra til å forebygge at barn sendes ut av landet.
Barnevernet er først og fremst er en hjelpeinstans. Det er viktig at dette kommuniseres godt ut til alle som møter utsatte barn og unge. Skolen har her en særlig viktig rolle. Minoritetsrådgivere på skoler med høy andel minoritetsspråklige elever, jobber for å forebygge alvorlige frihetsbegrensinger. Skoler skal tidlig involvere oppfølgingstjenesten når en elev avbryter videregående opplæring. I desember 2017 sendte tre statsråder ut et brev til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, med sikte på bevisstgjøring om problematikken knyttet til negativ sosial kontroll og unge som står i fare for å bli etterlatt i utlandet. Dersom det er snakk om mindreårige og det er grunn til bekymring, bør dette meldes til barnevernet. Presisering av mulighetene som ligger i barnevernloven ble derfor særlig omtalt i brevet.
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse for å hindre en utreise. Hvis en omsorgsovertakelse er iverksatt, vil det være ulovlig å ta barnet ut av landet. Når det først befinner seg i utlandet, er det begrenset hva norske myndigheter kan bidra med, hvis landet ikke er tilsluttet Haagkonvensjonen 1996. Barnevernstjenesten kan likevel åpne en undersøkelsessak selv om barnet oppholder seg i utlandet. I disse sakene vil det være viktig å komme i dialog med foreldrene med råd, veiledning og annen bistand, slik at de kan bidra til å få ungdommen tilbake til Norge.
Familieverntjenesten er også en sentral instans i denne sammenheng. Enerhaugen familievernkontor har spisskompetanse om æresrelatert vold og radikalisering, og gir andre familievernkontor veiledning i dette arbeidet slik at de blir bedre rustet til å fange opp saker hvor barn og ungdom står i fare for å bli sendt ut av landet. Familieverntjenesten har blitt tilført betydelige midler under denne regjeringen, og vi vil fortsette å prioritere familievernet for å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet, godt samarbeid med andre tjenester og å sikre tilgjengelighet i hele landet.
I mars 2017 ble handlingsplanen "Retten til å bestemme over eget liv" lagt frem. I denne er det flere tiltak for å bekjempe æresrelatert vold og utilbørlig sosial kontroll, herunder tiltak om etterlatte barn i utlandet. I regjeringens politiske plattform heter det at vi vil

"Følge opp Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020), herunder forsterke arbeidet for å forhindre utreise fra Schengen-området for personer hvor det eksempelvis er truffet barnevernvedtak som forbyr utreise, holde tilbake eller nekte passutstedelse for å forhindre at barn blir sendt utenlands mot sin vilje (…)".

Rutiner for informasjon og varsling mellom offentlige etater som NAV, skole, politi, barnevern og helsetjenesten er viktig. For å få mer kunnskap om hvordan hjelpeapparatet møter ungdommene, skal saker som omhandler etterlatte barn og unge gjennomgås. Bufdir arbeider dessuten med å revidere retningslinjene om etterlatte barn i utlandet.
Bekymrede foreldre må få hjelp til å møte krevende situasjoner i et nytt land. Generell informasjon gis i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Vi har også gode erfaringer med foreldreveiledningsprogrammene, disse bør benyttes mer.