Arne Nævra (SV): I en pressemelding fra Regjeringen den 17.1.18 går det fram at man vil overføre forvaltningen av "høstbare viltressurser" fra KLD til LMD.
Hvorfor vil regjeringen gjennomføre denne klare endringen fra en økologisk helhetsforvaltning til en mer gammeldags "høsteforvaltning," og hva defineres som "høstbare viltressurser"?
Begrunnelse
I pressemeldingen fra regjeringen står det:
"Ansvaret for forvaltningen av høstbare viltressurser (som f.eks. elg, hjort og rådyr) overføres fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet, og statsråd Jon Georg Dale overtar ansvaret for dette fagfeltet i Klima- og miljødepartementet i overgangsperioden."
Denne endringen har skapt stor uro og bekymring hos alle som er opptatt av moderne natur- og viltforvaltning. Det gjelder ikke bare de som er knyttet til naturvernorganisasjonene, men også i forvaltningen selv.
På mange vis vil en slik endring sette klokka tilbake til før 1972 da vi fikk Miljøverndepartementet opprettet. Naturfaglige, økologiske tenkemåter skulle fra da av ligge til grunn for forvaltningen av natur og arter, selvsagt også jaktbare arter. Bekymringen nå gjelder også hvordan "høstbare viltressurser" defineres og avgrenses. Flere spør seg nå om nære arter som dobbeltbekkasin skal ligge under Elvestuen, mens enkeltbekkasin skal ligge under Dale.
Like alvorlig er spørsmålet om fagetatenes rolle.
Flere undrer seg over om Miljødirektoratets folk på dette feltet nå skal forholde seg til to departementer. Man funderer over om regjeringen har som alternativ å overføre de aktuelle fagmiljøene i Miljødirektoratet til Landbruk. I så fall er dette faglig sett enda alvorligere, og svært lite i tråd med moderne internasjonale forvaltningsregimer tuftet på økologisk helhetsforståelse av naturen.