Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:782 (2017-2018)
Innlevert: 23.01.2018
Sendt: 24.01.2018
Besvart: 31.01.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at kvinnerepresentasjonen i filmbransjen går opp og vedtaket fra filmmeldingen blir fulgt opp av konkret handling?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet Filmmeldingen ble det etter forslag fra Arbeiderpartiet, med venstres støtte, vedtatt at man igjen skal ha som målsetting at det minst skal være 40 % kvinner i sentrale posisjoner foran og bak kamera i norsk filmproduksjon. Da man i filmmeldingen Veiviseren i 2007 for første gang satte seg et slikt mål så man at det fungerte, kvinneandelen gikk opp i årene som fulgte. Tilsvarende har andelen gått ned under Solbergregjeringen, da daværende kulturminister Widvey fjernet bedre kjønnsbalanse som mål i filmpolitikken. Det har etter undertegnedes mening vært for svak oppfølging fra forhenværende kulturminister Helleland sin side av Ap og Venstres vedtak om å gjeninnføre målet om kjønnsbalanse. Arbeiderpartiet mener forøvrig at det er på tide å stille strengere krav til bransjen, og det om 50-50 kjønnsbalanse.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Jeg vil selvsagt arbeide for at filmforliket og Stortingets vedtak når det gjelder målet om bedre kjønnsbalanse i norsk film følges opp. Norsk filminstitutt har på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomgått sitt eksisterende virkemiddelapparat og la i 2016 fram en handlingsplan for kjønnsbalanse i norsk film. Denne ble utformet i samråd med bransjen. For å oppnå en god kjønnsbalanse er det nødvendig med en helhetlig tilnærming hvor flere virkemidler tas i bruk, og som kan gi effekt på både kort og lang sikt. Vi må sørge for å videreføre satsingen på områder der kjønnsbalansen er god, som i dokumentarfilm – selv om det også her er store variasjoner fra år til år. Men for å bedre kjønnsbalansen i bransjen som helhet, må det også tas mer kontroversielle grep, som at Norsk filminstitutt fra 2017 utvidet sin bruk av moderat kjønnskvotering til også å gjelde markedsordningen. Dette er en tilskuddsordning der det tradisjonelt har vært svært lav kvinneandel. Selv om dette har vært et omdiskutert tiltak, har det hatt positiv effekt på kjønnsbalansen, og det gir et tydelig signal til bransjen om at det lønner seg å satse på kvinner i nøkkelposisjoner som manus, produsent, regi og hovedrolle.
Departementets forventning til Norsk filminstitutt når det gjelder arbeidet for en jevnere kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon reflekteres også i det årlige tildelingsbrevet. I tildelingsbrevet for 2017 ba vi Norsk filminstitutt om å videreføre dagens praksis med moderat kjønnskvotering, og å vurdere ytterligere tiltak innenfor sine ordninger som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse. For 2018 ber vi Norsk filminstitutt om å videreføre arbeidet for en jevnere kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon, jf. Norsk filminstitutts handlingsplan for kjønnsbalanse i norsk film fra 2016.
Det at flere kvinnelige filmskapere slipper til, er i seg selv positivt både for mangfold og kvalitet i norsk film. Dersom bare halvparten av befolkningen skal stå for mesteparten av filmene som lages i Norge, gjenspeiler ikke dette befolkningen. Det er også viktig med den langsiktige satsingen, og at det tenkes på kjønnsbalanse også i rekruttering og talentutvikling i filmbransjen. Bevissthet, kommunikasjon og kunnskap er også viktig her. Det er viktig å understreke at bransjen selv har et ansvar for å sørge for en bedre kjønnsbalanse i norsk film. Men så lenge filmbransjen selv ikke makter å oppnå en jevnere kjønnsbalanse, mener jeg tiltak som moderat kjønnskvotering vil være nødvendig for å få til dette. Jeg støtter Norsk filminstitutt i deres arbeid for full likestilling i norsk filmbransje. Deres målsetting er 50/50 innen 2020.