Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:801 (2017-2018)
Innlevert: 26.01.2018
Sendt: 29.01.2018
Besvart: 06.02.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden det vil være forenlig med det nasjonale jordvernmålet om kommuner gis anledning til å bygge ned dyrka mark når alternativer foreligger, slik som Eidsvoll kommune gjør når de nå søker omregulering for å bygge ny barneskole på Tynsåkjordet, og hvilke tiltak vil regjeringen gjennomføre og foreslå for at jordvernmålet kan nås?

Begrunnelse

Det planlegges ny barneskole i Eidsvoll sentrum. Flertallet i kommunestyret ønsker å bygge på dyrket mark utenfor sentrum. Fylkesmannen har fremmet innsigelse, mekling har ikke ført frem og saken ligger nå i kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Arealet som kommunen ønsker å bygge ned er på 40 dekar dyrket mark og det er en del av et større sammenhengende jordbruksområde. Både Rådmannen og et mindretall i kommunestyret har i hele sakens historie påpekt at det finnes flere andre alternativer, gjennom utbygging på eksisterende tomt, bygging på en annen ferdigregulert skoletomt i nærheten eller samarbeid om tomt på området til Eidsvoll videregående skole.
Stortinget har vedtatt at det for Norge samlet ikke skal bygges ned mer enn 4000 dekar årlig innen 2020. Så langt er det lite som tyder på at dette målet blir nådd. I 2016 ble mer enn 6000 dekar omdisponert i Norge.
Akershus er allerede det fylket der nest mest matjord blir bygd ned og utviklingen går i feil retning. I følge Landbruksdirektoratet ble det i 2016 omdisponert 848 dekar dyrka mark, tilsvarende ca. 120 fotballbaner, i Akershus – mer enn en dobling fra året før og det høyeste tallet på ti år. Samlet sett ble 1561 dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert i Akershus i 2016 – også dette det høyeste nivået på ti år.
Mye arealer går tapt til store samferdselsprosjekter, dermed må alle andre tiltak hvor det finnes alternativer tas vekk fra dyrket mark.
Lokalt selvstyre er viktig, og kommunestyrene kjenner lokale forhold best, men matjord er en ikke-fornybar ressurs som må forvaltes nasjonalt. Det er de konkrete sakene som utgjør den samla nedbyggingen. Dette er det kun staten som kan ta ansvar for ved å håndheve jordvernet strengt.
Verdens befolkning øker, klimaendringene truer global matforsyning og det er en mer usikker sikkerhetssituasjon i verden, mye peker mot at Norge må ta ansvar for egen matsikkerhet og beredskap og å være med å bidra med sin andel i verdens matforsyning. Da må matjorda tas vare på og det offentlige må gå foran som gode eksempler.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg mener det er forenlig med det nasjonale jordvernmålet at kommunene er planmyndighet, i tråd med det systemet som er etablert. Kommunene må forholde seg til nasjonale føringer i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Plan- og bygningsloven har også et innsigelsessystem som skal sikre at føringene ivaretas.
Den konkrete saken om ny barneskole i Eidsvoll kommune er til behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter en innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, hvor partene ikke har kommet til enighet. Jeg kan derfor ikke kommentere denne konkrete saken nærmere.
Regjeringen legger stor vekt på at jordvernmålet skal følges opp i alle relevante sektorer. For øvrig viser jeg til Innst. 112 S (2017-2018) hvor næringskomiteen har fremmet forslag om styrket beredskap gjennom et sterkere jordvern og beredskapslagring av matkorn, og ber regjeringen legge fram en oppdatert jordvernstrategi. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 6. februar 2018.