Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:802 (2017-2018)
Innlevert: 26.01.2018
Sendt: 29.01.2018
Besvart: 07.02.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden gi helseforetakene instruks om ikke å benytte innleid arbeidskraft for faste oppgaver i sykehusene?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten 25.01.18 har norske sykehus brukt 4,3 milliarder kroner på å leie inn leger, sykepleiere og annet helsepersonell siden 2012. Det brukes 900 millioner årlig. Det fremgår at det leies inn arbeidskraft for å utføre sykehusets ordinære oppgaver, noe det gis tillatelse til i Arbeidsmiljøloven etter avtale med tillitsvalgte. §14.12 (2)

«I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd. Virksomheten skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at den er bundet av tariffavtale og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte som nevnt i første punktum.»

Hovedregelen i Arbeidsmiljøloven er likevel at slik innleie skal skje for å dekke midlertidige, og ikke faste, behov, jf. § 14.9. Praksisen i helseforetakene viser at mulighetene i Arbeidsmiljøloven tøyes svært langt. Staten kan som sykehusenes eier i henhold til loven bestemme hvilke praksis helseforetakene skal følge.
Hyppig og utstrakt vikarbruk utfordrer pasientsikkerheten, effektiviteten og fagutviklingen i sykehusene. Det gjør det langt mer utfordrende å skape gode arbeidsmiljøer og en delings- og varslingskultur, når mange som arbeider på sykehuset bare er der midlertidig. Statssekretæren svarer på vegne av regjeringen, Aftenposten 25.01.18, at den arbeider for å redusere bruken av midlertidige stillinger og at flest mulig ansatte i hele faste stillinger øker kvaliteten i pasientbehandlingen. Undertegnede mener statsråden for å nå regjeringens oppgitte mål kan be helseforetakene avslutte praksisen med midlertidig innleie for faste oppgaver og behov.
Vanskeligheter med å rekruttere bestemte personellgrupper bør ikke løses med innleie, slik det fremgår av Aftenposten. Det at det finnes personell å leie inn viser at personellet finnes og da må det tilbys faste stillinger i helseforetakene. Til midlertidige oppgaver og behov kan sykehusene leie inn personell slik Arbeidsmiljøloven åpner for.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Flest mulig ansatte i hele faste stillinger i sykehusene øker kvaliteten og kontinuiteten i pasientbehandlingen. Fast ansettelse er hovedregelen i sykehusene, og sykehusene arbeider for å redusere bruken av vikarer, midlertidige ansettelser og bruk av deltid. Jeg har tillit til at sykehusene i størst mulig grad bruker fast ansatte, og at de arbeider systematisk for å redusere bruken av vikarer.
De regionale helseforetakene har informert departementet om at sykehusene i hovedsak benytter innleid helsepersonell ved avvikling av ferie for egne medarbeidere, og ved akutt ikke-planlagt fravær der sykehusene selv ikke har mulighet for å omdisponere egne ressurser for å dekke opp fraværet. I enkelte helseforetak har de utfordringer med rekruttering av noen legespesialister. Da benytter helseforetakene i hovedsak de samme vikarene som ved fravær frem til de får ansatt egne medarbeidere. Totalt utgjør dette om lag 0,5 – 0,8 pst. av alle vakter i landets helseforetak.
Helsepersonell er en av de største innsatsfaktorene i sykehusene. Budsjettet for spesialisthelsetjenesten i 2017 var på mer enn 140 mrd. kroner, og lønnskostnadene utgjør mellom 65 og 70 pst. av driftskostnadene. Opplysninger jeg har hentet inn viser at spesialisthelsetjenesten bruker 1,4 mrd. kroner på vikarer. De regionale helseforetakene har informert departementet om at det har vært en nedgang i antall timer utført av vikarer fra 2013 til tredje kvartal 2017. Samlet sett har nedgangen i antall timer utført av vikarer ifølge de regionale helseforetakene vært på 47,4 pst. for leger, 13,5 pst. for sykepleiere og 27,2 pst. for annet helsepersonell. I samme periode har kostnadene økt med om lag 14 pst. Dette skyldes økte lønnskostnader, reisekostnader med mer.
Sykehusinnkjøp har på vegne av de regionale helseforetakene inngått nasjonale rammeavtaler med vikarbyrå for bruk av innleid helsepersonell. Dette er et helt nødvendig tiltak for å regulere bruken av innleie, og sikre kvalitet i alle deler av prosessene rundt bruk av innleid helsepersonell. Rammeavtalen stiller strenge krav til at alle leverandører har kvalitetssikringssystemer som ivaretar kvaliteten på leverte tjenester. Dette gjør også at de totale kostnadene øker. Rammeavtalen forutsetter likebehandling av lønn for innleid helsepersonell og fast ansatte. Dette er en av årsakene til at det har vært en vekst i omsetning i kroner. I tillegg har det vært en økning i reisekostnader og andre kostnader for vikarleverandørene.
De regionale helseforetakene og helseforetakene arbeider med å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget på dette området. Flere helseforetak har etablert egne interne bemanningssentre som i stor grad håndterer fravær. Dette er en god løsning der en har utviklet strategier for å tilby nyutdannede sykepleiere hele traineestillinger. Disse jobber ved flere enheter, og opparbeider seg en god kunnskap og erfaring. De er attraktive, og mange som ønsker å få en fast tilknytning til en bestemt seksjon lykkes ofte raskt med det i de aktuelle helseforetakene.
Jeg har de seneste årene i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene stilt særlige krav på bemanningsområdet. I foretaksmøtet i januar 2016 stilte jeg krav om at vikarbruken bør reduseres der det er mulig, og at det er et ledelsesansvar å sikre en riktig og forsvarlig bemanning. I foretaksmøtet i januar i år viste jeg til tidligere stilte krav, og ba de regionale helseforetakene om å arbeide systematisk med strategisk bemannings- og kompetanseplanlegging, og ha et målrettet arbeid med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Dette følges opp med jevnlig rapportering til departementet.
De fire regionale helseforetakene har gjennom de senere årene samarbeidet godt på bemanningsområdet. De har lykkes i å redusere bruken av deltid, midlertidig ansatte og bruk av vikarer. Det er imidlertid fremdeles rom for forbedring. Jeg tror ikke at et forbud mot bruk av vikarer kan løse disse utfordringene, snarere kan det gi oss andre utfordringer knyttet til å opprettholde et ønsket tjenestetilbud til befolkningen.
Det er forventninger til at helseforetakene baserer seg på egne faste medarbeidere i fulle stillinger, men vi kan ikke sette til side ordinære virkemidler for å yte god pasientbehandling også når egne medarbeidere har ferie eller det oppstår akutt sykdom. Jeg forutsetter og legger til grunn at tillitsvalgte og vernetjenesten er godt orientert om utviklingen, og at bruk av innleid helsepersonell blir drøftet i tråd med lov og avtaleverk.