Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:808 (2017-2018)
Innlevert: 29.01.2018
Sendt: 30.01.2018
Besvart: 07.02.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Kan statsråden redegjøre for de operative betraktningene knyttet til betydningen av luftvern som ble lagt til grunn for valget av enebase på Evenes?

Begrunnelse

I høringen i Utenriks- og forsvarskomiteen 16. januar, sa generalmajor Odd-Harald Hagen, sjef avdeling for Forsvarspolitikk og langtidsplanlegging, at:

"I en fredssituasjon isolert sett kan man argumentere for at man ikke trenger luftvern."

Samtidig refererer både statsråden og generalmajoren til økonomiske betraktninger, og en basevurdering og en KVU som ennå ikke er fullført. Det kan derfor fremstå som om de operative vurderingene som lå til grunn for enebase Evenes ikke har vært tungtveiende.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 30. januar 2018 med spørsmål fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes om de operative betraktningene knyttet til betydningen av luftvern som ble lagt til grunn for valget av enebase på Evenes.
Moderne langtrekkende presisjonsvåpen utgjør en reell trussel. Kritisk norsk infrastruktur, både sivil og militær, er innenfor rekkevidden til missilsystemer med høy presisjon. Varslingstidene er korte.
Kampfly og maritime patruljefly er strategiske kapasiteter som vil spille svært viktige roller i fred, krise og væpnet konflikt, også før allierte forsterkninger ankommer Norge. Kampflyene skal kunne håndheve norsk suverenitet og sikre luftkontroll for at andre militære styrker skal kunne operere fritt. Maritime patruljefly skal drive maritim overvåkning i nord og bidra til anti ubåtoperasjoner og nasjonal og alliert maritim situasjonsforståelse i nord.
Evnen til å drive luftoperasjoner med F-35 og maritime patruljefly må understøttes og beskyttes fra baser. Kampfly og maritime patruljefly er sårbare når de står på bakken. Luftvern er et aktivt beskyttelsestiltak mot luftangrep også fra langtrekkende presisjonsvåpen. Luftvern er således viktig for Forsvarets evne til å drive luftoperasjoner i krise og væpnet konflikt.
Spredning av luftressursene til flere baser er et passivt styrkebeskyttelsestiltak. Det er gjort egne vurderinger rundt effekten av spredning. Flybaser er statiske, og lokaliseringen vil være godt kjent på forhånd av en potensiell motstander. Med treffsikkerheten og rekkevidden til moderne, langtrekkende presisjonsvåpen vil ikke spredning alene gi tilstrekkelig beskyttelse. Beskyttede baser er derfor å foretrekke. Å beskytte baser mot aktuelle trusler er meget kostbart. Ved å beskytte flere baser, vil kostnadene øke betraktelig, uten at det nødvendigvis vil gi tilsvarende økning i vår totale nasjonale forsvarsevne.
Regjeringen vil også styrke beskyttelsen av mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur. Ofoten-området er viktig for mottak av allierte styrker og fremrykningsaksen nordover. I tillegg er flere viktige forsvarsressurser lokalisert i området. Stortingets beslutning om enebase på Evenes medfører konsentrasjon av luftvernressursene i et område hvor de kan gi beskyttelse av flere viktige elementer og infrastruktur.
En delt baseløsning mellom Andøya og Evenes, med luftvern kun på Evenes, ble vurdert i langtidsplanen. Denne løsningen ble ikke valgt. Årsakene er at den ikke ble vurdert som en like god operativ løsning, og at den ville medføre økte årlige kostnader for Forsvaret til drift, i tillegg til økte totale investeringskostnader.