Svar
Linda Hofstad Helleland: Klassekampen skriver lørdag 28.1.18 om at en ny vurderingsmetode er innført i store deler av barnevernet uten at fagdirektoratet har kvalitetssikret metoden. Hva er de faglige vurderinger, har innføringen av denne metoden sammenheng med at ansatte ikke har tid til å ivareta det enkelte barn i tråd med lovens formål og hva har ministeren gjort for å sikre at effektiviseringstiltak ikke har gått ut over mulighetene til å oppfylle at tiltak skal være tilpasset det enkelte barn og barnets beste?
Oppslaget representanten viser til handler om barnevernstjenestenes bruk av sjekklister/kartleggingsmaler utviklet av professor Øyvind Kvello ved NTNU - den såkalte Kvellomalen. Innholdet i malen ble utviklet i 2007 og ble tatt i bruk av mange kommuner relativt raskt. Malen er senere revidert i dialog med brukerne av malen.
Jeg vil understreke at barnevernet må ha en systematisk tilnærming i sine undersøkelser, som et grunnlag for å fatte gode beslutninger om hva som er godt tilpasset hjelp. Krevende vurderinger kan ikke alene bli overlatt til den enkelte saksbehandlers personlige forutsetninger. Kartleggingsverktøy og utredningsmaler skal være et hjelpemiddel for at skjønnsutøvelsen skal bli best mulig. Bruken av faglige verktøy, som Kvellomalen, må derfor kombineres med klokskap og faglighet. I barnevernet er dette av særlig stor betydning siden skjønnstemaene ofte er omfattende og komplekse, med vurderinger som kan føre til vidtrekkende og inngripende beslutninger for dem det gjelder.
Undersøkelser i barnevernet
Barnevernsloven pålegger barnevernstjenesten å undersøke en melding til tjenesten nærmere hvis meldingen tilsier at det er grunnlag for å gi tiltak fra barnevernet. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barnevernstjenesten går inn med tiltak. Det er i denne fasen mange kommuner bruker Kvellomalen.
Barnevernstjenesten er blant annet kritisert for at for mange undersøkelser henlegges i tilfeller der situasjonen er alvorlig, at arbeidet med undersøkelsene er for usystematisk og ikke godt nok dokumentert, og for at barn ikke medvirker i tilstrekkelig grad. Det gir en risiko for at barn og familier ikke får riktig hjelp, eller at barn i alvorlig risiko ikke får hjelp eller får for dårlig tilpasset hjelp. For å gjennomføre gode beslutninger i denne fasen har barnevernet behov for å systematisere innhentingen av informasjon og behandlingen av den. Maler som tilbyr en god faglig støtte og systematikk i denne fasen er av stor betydning for å sikre at alle relevante forhold er med og for å kunne avveie ulike forhold opp mot hverandre på en god måte. Evalueringer, tilsyn og utredninger viser at det er behov for økt kompetanse og mer systematisk tilnærming i barnevernets utredninger.
Dagens bruk av kartleggingsverktøy/maler
Den store utbredelsen av Kvellomalen viser at den har møtt et behov ansatte i barnevernstjenestene har for å systematisere arbeidet i en undersøkelsesfase. Det er godt dokumentert at bruk av kvalitetssystemer som bidrar til økt systematikk fører til at mer informasjon blir innhentet, at barnets behov får større oppmerksomhet, og at det i større grad er dialog med barnet i løpet av undersøkelsen.
Bruken av Kvellomalen i norsk barnevern har skjedd på kommunenes eget initiativ og er den mest utbrede malen i bruk; 58 % av barneverntjenestene benytter Kvellomalen, mens 36 % benytter egenutviklede maler. Utbredelsen av ulike maler og verktøy peker på et behov i barnevernet for mer faglig strukturert støtte til ulike arbeidsprosesser. Hele 85 % av barnevernlederne er positive til undersøkelsesmaler og mener dette bidrar til bedre saksbehandling og beslutningsgrunnlag. Det er imidlertid et mangfold av maler i bruk hvorav noen er godt dokumenterte, andre ikke. Også den praktiske bruken av, og erfaringene med ulike maler varierer. Det er for eksempel en svakhet at Kvellomalen mangler en fast struktur for opplæring, vedlikehold og oppfølging av bruken i praksis.
Nytt kvalitetssystem
Arbeidet på nasjonalt nivå med å styrke kvaliteten i barnevernets utredninger gjennom utvikling av faglige verktøy og maler er godt i gang. Dette er en del av regjeringens kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet arbeider nå systematisk og kunnskapsbasert med å utvikle et nasjonalt rammeverk for undersøkelsesarbeid og beslutningstaking. Tilsvarende rammeverk finnes i andre land, bl.a. Sverige og Danmark. Arbeidet ser hen til utviklingen i våre naboland, men tar samtidig høyde for norsk barnevernspraksis, slik at kvalitetssystemet tilpasses norske forhold. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med praktikere, barn og unge, fagfolk og forskere. I forbindelse med utviklingen av kvalitetssystemet har direktoratet blant annet bestilt mer kunnskap om hvordan Kvellomalen benyttes i kommunene. Sammen med kunnskap vi allerede har, vil dette være nyttig i det pågående utviklingsarbeidet. Det innhentes også kunnskap og erfaring om hva som kreves av opplæring for å legge til rette for hensiktsmessig bruk av kvalitetssystemet.
Et kvalitetssystem vil aldri kunne erstatte barnevernsarbeiderens faglige skjønnsutøvelse, og vil aldri kunne erstatte barns medvirkning eller annet relasjonsarbeid i barnevernet. Et kvalitetssystem skal være til hjelp når barnevernsarbeideren utfører sitt arbeid, slik at arbeidet blir mer systematisk lagt opp. Dette er nødvendig for å sikre god faglig bredde, god skjønnsutøvelse og god involvering og brukermedvirkning i arbeidet.
Som ledd i regjeringens kompetansesatsing i barnevernet, ble det i fjor høst startet et omfattende program for tjenesteopplæring. Viktige elementer er vurderinger og beslutninger i undersøkelsesarbeidet, i arbeidet med hjelpetiltak og i samarbeidet med barn og foreldre. Så langt har 40 kommuner deltatt i programmet, og alle kommuner vil få mulighet til å delta i løpet av de neste årene. Regjeringens kompetansestrategi for barnevernet inneholder også flere tiltak for å styrke den faglige skjønnsutøvelsen i utredninger. For å styrke ansattes faglige trygghet i krevende saker, blir det fra høsten av startet opp tre nye videreutdanninger, i henholdsvis "Vurderinger av barnets beste", "Relasjonskompetanse og samarbeid med barn og foreldre" og "Juss i barnevernfaglig arbeid".
Faglige verktøy er ikke effektiviseringstiltak
Representanten spør også om effektiviseringstiltak går ut over mulighetene for å tilpasse tiltak til det enkelte barn og barnets beste. Jeg vil understreke at faglige verktøy skal bidra til at barnevernet gjennomfører undersøkelsene kvalitativt bedre. Slike verktøy er ikke ment å være effektiviseringsverktøy ut fra et ønske om å redusere behovet for antall ansatte. En sammenstilling av forskning viser tvert i mot at undersøkelsesarbeidet blir mer omfattende og tidkrevende ved bruk av slike verktøy. Når det nå tas nasjonale grep for å bidra til utvikling og implementering av kvalitetssystem, er målet å gi bedre hjelp til det enkelte barn og familie.
Representanten begrunner sitt spørsmål i følgende:
"I budsjettet ble ikke det kommunale barnevernet kompensert fullt ut med lønns- og prisstigning, samtidig som regjeringen fortsetter å kutte budsjettene i barnevernet i forbindelse med effektiviseringskravene til offentlig sektor. Antall byråkrater har vokst og det er ikke noe overordnet oppfølging av konsekvensene i ABE reformen."
Effektiviseringskravene det vises til her, er rettet mot statlig virksomhet. Ansvaret for å gjennomføre undersøkelser i barnevernet er imidlertid lagt til kommunene. Kommunene har vært et prioritert område i barnevernet over lengre tid. Antallet stillinger i det kommunale barnevernet økt med 19 prosent (932 stillinger) i perioden 2013 til 2017. Den øremerkede satsingen ble styrket ytterligere med 29 millioner kroner i 2018. I tillegg er 200 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2018 begrunnet med behovet for å styrke det forebyggende arbeidet overfor utsatte barn og familier i kommunene. Å gjennomføre kvalitativt gode undersøkelser i barnevernet, for å treffe riktige beslutninger om hvilken hjelp barnet og familien har behov for, er et ledd i godt forebyggende arbeid.6.