Freddy André Øvstegård (SV): Deler barne- og likestillingsministeren forskernes bekymringer for hvilke negative konsekvenser bruken av Kvellomalen kan få for det enkelte barn og deres familie, at den kan svekke barnevernets arbeid for individuell tilpasset oppfølging (skreddersøm), og hvordan vil i tilfelle barne- og likestillingsministeren følge opp denne bekymringen?
Begrunnelse
På oppdrag fra Bufdir har Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse Nord (RKBU Nord) evaluert Kvellomalen. Evalueringen viser at det er behov for en bedre implementerings- og oppfølgingsstruktur. 58 prosent av landets kommunale barnevernstjenester bruker i dag denne malen for hvordan de skal ta inn og vurdere en bekymringsmelding. Risikoen er at de skreddersydde løsningene går tapt, mener forskere fra NTNU.
Forskerne bak evakueringen har i en kronikk i Forskning.no uttrykt sterk bekymring til bruken av Kvellomalen. Der skriver de blant annet:
"Standardisering og måling er blitt stadig mer omseggripende og viktig for hvordan vi beskriver verden rundt oss. I en forskningsstudie har vi sett nærmere på hvordan dette påvirker det kommunale barnevernets arbeid. Troen på det evidensbaserte og målbare synes å rette fokuset i større grad mot korrekt saksbehandling, enn mot de barn og familier som en sak omhandler. Denne trenden fører ikke nødvendigvis til et bedre system for de barna eller familiene som omfattes av den, ei heller nødvendigvis verre, men den bidrar utvilsomt til å endre en av samfunnets viktigste profesjoner.
Vår studie viser at mange saksbehandlere setter pris på Kvello-malen. Det synes å være flere grunner til at de gjør det. Generelt sett synes en skjerpet standardisering å styrke barnevernets identitet og synlighet. Implementering og bruk av Kvello-malen bidrar videre til å synliggjøre kontroll, orden og konformitet. I møte med Fylkesmannens tilsyn oppleves dette som særlig fordelaktig.
Ved siden av saksbehandlernes begrunnelser for å omfavne standardisering og måling, viser vår studie at flere også har kritiske motforestillinger. Disse handler om mange utfordringer. De kan være knyttet til profesjonsutøverens uavhengige skjønnsutøvelse. Noen frykter at de støtter seg for mye på maler og sjekklister som i utgangspunktet ikke er barnevernsfaglige, eller at fokuset på rammebetingelser og helhetsblikk svekkes.
Andre mener at tilnærmingen til barna og familiene blir mer mekanisk og problemorientert gjennom telling av risikofaktorer. Og noen mener at det å kjenne mindre ansvar kan gjøre barnevernsarbeidet mer overfladisk og at det gjør barn og familier til standardiserte objekter hvor man underkommuniserer deres egenart. Saksbehandlere uttrykker med andre ord bekymringer for at det de anser som viktige kvaliteter i barnevernsfaglig tenkning og praksis vil gå tapt, i det deres arbeid i økende grad defineres av standardiserte verktøy som kan bibringe «objektive sannheter»."