Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:828 (2017-2018) Innlevert: 31.01.2018 Sendt: 01.02.2018 Besvart: 06.02.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Ruth Grung (A): Det har vært en del saker på grov overfakturering av havneavgifter som bryter med selvkostprinsippet. Redere etterlyser transparens. Det antydes at havneavgifter blir brukt til signalbygg det ikke er behov for, at cruisetrafikken blir favorisert på bekostning av annen skipsfart, og lite tilsyn fra Kystverket.Hvordan sikrer ministeren at havneavgiftene følger selvkostprinsippet, er transparent og med et avgiftsnivå som oppfattes som rimelig?
Ketil Solvik-Olsen: Representanten Grung stiller spørsmål om havneavgifter. I dagligtale brukes begrepet "havneavgift" ofte om både sjøtransportens betaling til havn for bruk av tjenester og infrastruktur og om anløpsavgift til kommunen for dekning av dens kostnader til farvannsforvaltning. Det gjelder imidlertid forskjellige rettslige rammer for betaling til havnen og innkreving av anløpsavgift til kommunen.Betaling til kommunale havner for bruk av dens tjenester og infrastruktur skjedde tidligere gjennom havneavgifter. Ved ikrafttredelsen av gjeldene havne- og farvannslov 1. januar 2010 avviklet man imidlertid ordningen med lov- og forskriftsregulerte havneavgifter for bruk av infrastruktur i kommunale havner. Ordningen etter gjeldende lov, er at kommunale havner, på linje med private aktører, kan kreve betaling på privatrettslig basis for bruk av tjenester og infrastruktur i havnen. Det er altså i gjeldende lov ikke generell hjemmel for kommunale havneavgifter, slik det var tidligere. Det er heller ikke fastsatt krav om at betalingen for bruk av tjenester og infrastruktur i havnene skal følge et selvkostprinsipp. Kystverket har derfor heller ikke myndighet til å føre tilsyn med at priser for bruk av tjenester og infrastruktur i havnene følger et selvkostprinsipp eller er på et bestemt nivå. Det rettslige grunnlaget for havnenes krav om betaling fra sjøtransporten for tjenester og bruk av infrastruktur i havnen er eiendomsretten og avtaleretten. Rammene for prisfastsettelsen reguleres av konkurranse- og privatrettslige regler som konkurranseloven, pristiltaksloven og avtaleloven. Dette er regelverk som retter seg både mot urimelige og diskriminerende priser. Påstand om brudd på dette regelverket kan bringes inn for Konkurransetilsynet eller domstolene. For kommunale havner kan også den ulovfestede myndighetsmisbrukslæren komme til anvendelse. Den innebærer at en beslutning om urimelige priser, vilkårlig prisfastsettelse og prisfastsettelse som innebærer usaklig forskjellsbehandling kan bringes inn for domstolene. For å gi sjøtransporten oversikt over priser i havner, er det bestemt i forskrift med hjemmel i havne- og farvannsloven at den som tilbyr havne- og transporttjenester skal publisere oversikt over prisene. Dette kravet gjelder både for kommunale havner og for private havner som tilbyr tjenester til sjøtransporten. Gjennom denne forskriften er det dermed lagt til rette for transparens om priser i den enkelte havn og for at sjøtransporten kan sammenligne priser mellom havner.Når det gjelder anløpsavgiften, er dette en avgift som er hjemlet i havne- og farvannsloven. Som nevnt innledningsvis er dette en avgift til kommunen. Avgiften kan kreves for fartøy som anløper offentlig eller privat havn i kommunen, men den er ikke en havneavgift. Anløpsavgiften skal derimot bare dekke kommunens kostnader til farvannsforvaltning, dvs. kostnader som kommunen har for å legge til rette for sikkerhet og framkommelighet i det farvannet den har ansvar for etter havne- og farvannsloven. Avgiften kan også dekke kommunens kostnader til myndighetsutøvelse med hjemmel i havne- og farvannsloven. Kommunen kan altså ikke kreve anløpsavgift fra sjøtransporten i kommunen for å dekke den kommunale havnens infrastrukturkostnader og tjenesteyting. Det ville i så fall innebære konkurransefordel for den kommunale havnen. For å sikre at kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift er i tråd med bestemmelsene, er Kystverket gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes oppfølging av regelverket. I Kystverkets tilsyn er det bl.a. avdekket at anløpsavgiften er benyttet til å dekke en kommunal havns kostnader, og det er gitt pålegg om retting av forholdet. Det er altså både etablert et regelverk om at anløpsavgiften skal være en selvkostavgift til kommunene og det er etablert statlig tilsyn med at dette følges opp av kommunene.