Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:862 (2017-2018)
Innlevert: 02.02.2018
Sendt: 05.02.2018
Besvart: 12.02.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hva mener statsråden om Kvello- modellen, og vil statsråden ta grep for å begrense eller avskaffe bruken av Kvello-modellen i barnevernet?

Begrunnelse

I barnevernet brukes et skjemasystem kalt «Kvello-modellen» hvor man krysser av for ulike faktorer for å beslutte hvilke hjelpetiltak som skal gis og om omsorgsovertakelse skal vedtas.
I en undersøkelse fra NTNU nylig kommer det fram at antallet kryss er avgjørende for beslutningen som tas. Dette har flere forskere utrykt bekymring over, da det hevdes at dette både fører til en uheldig generalisering framfor å vurdere hver enkelt sak barnevernsfaglig og helhetlig. En annen kritikk mot å lene seg på et skjema på denne måten i saker som har så stor påvirkning på enkeltmenneskets liv, er at det fører til ansvarsfraskrivelse fra saksbehandler samt at det devaluerer det barnevernfaglige.
Klassekampens dekning av saken den 27.januar viser at 58 % av kommunene benytter seg av Kvello-modellen i vurderingen av innkomne bekymringsmeldinger og ved omsorgsovertakelser.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Oppslaget representanten viser til, handler om barnevernstjenestenes bruk av sjekklister eller kartleggingsmaler utviklet av professor Øyvind Kvello ved NTNU - den såkalte "Kvellomalen". Bruken av Kvellomalen i norsk barnevern har skjedd på kommunenes eget initiativ og er den mest utbredte malen i bruk; 58 % av barneverntjenestene benytter Kvellomalen, mens 36 % benytter egenutviklede maler (fotnote 1).
Barnevernstjenesten må behandle alle barnevernssaker på en forsvarlig måte og i samsvar med lov- og regelverk. Barnevernsloven pålegger blant annet kommunene å undersøke en melding til tjenesten nærmere hvis meldingen tilsier at det kan være grunnlag for å gi tiltak fra barnevernet. Det er i denne fasen mange kommuner bruker Kvellomalen.
Undersøkelsesfasen skal gi barnevernstjenesten et grunnlag for å fatte gode beslutninger om hva som er godt tilpasset hjelp. Jeg vil understreke at barnevernet må ha en systematisk tilnærming i dette arbeidet. Krevende vurderinger kan ikke alene bli overlatt til den enkelte saksbehandlers personlige forutsetninger. Kartleggingsverktøy og utredningsmaler skal være et hjelpemiddel for at skjønnsutøvelsen skal bli best mulig. Bruken av faglige verktøy, som Kvellomalen, må kombineres med klokskap og faglighet, slik at det enkelte barns situasjon vurderes individuelt og helhetlig. I barnevernet er bruk av hjelpemidler som kartleggingsverktøy og utredningsmaler av særlig stor betydning siden skjønnstemaene ofte er omfattende og komplekse, med vurderinger som kan føre til vidtrekkende og inngripende beslutninger for dem det gjelder.

Dagens bruk av kartleggingsverktøy/maler

Utbredelsen av ulike maler og verktøy viser at barnevernet har behov for faglig strukturert støtte i ulike arbeidsprosesser. Hele 85 % av barnevernslederne er positive til undersøkelsesmaler og mener dette bidrar til bedre saksbehandling og beslutningsgrunnlag (fotnote 2). Det er imidlertid et mangfold av maler i bruk, hvorav noen er godt dokumenterte, andre ikke. Også den praktiske bruken og erfaringene med ulike maler varierer. Det er for eksempel en svakhet at Kvellomalen mangler en fast struktur for opplæring, vedlikehold og oppfølging av bruken i praksis (fotnote 3). Dette gjør vi noe med.

Nytt kvalitetssystem

Arbeidet på nasjonalt nivå med å styrke kvaliteten i barnevernets utredninger gjennom utvikling av faglige verktøy og maler er godt i gang. Dette er en del av regjeringens kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet arbeider nå systematisk og kunnskapsbasert med å utvikle et nasjonalt rammeverk for undersøkelsesarbeid og beslutningstaking. Tilsvarende rammeverk finnes i andre land, blant annet i Sverige og Danmark. Arbeidet ser hen til utviklingen i våre naboland, men tar samtidig høyde for norsk barnevernspraksis, slik at kvalitetssystemet tilpasses norske forhold. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med praktikere, barn og unge, fagfolk og forskere. I forbindelse med utviklingen av kvalitetssystemet har direktoratet blant annet bestilt mer kunnskap om hvordan Kvellomalen benyttes i kommunene. Det innhentes også kunnskap og erfaring om hva som kreves av opplæring for å legge til rette for hensiktsmessig bruk av kvalitetssystemet.
Et kvalitetssystem vil aldri kunne erstatte barnevernsarbeiderens faglige skjønnsutøvelse, og vil aldri kunne erstatte barns medvirkning eller annet relasjonsarbeid i barnevernet. Et kvalitetssystem skal være til hjelp når barnevernsarbeideren utfører sitt arbeid, slik at arbeidet blir mer systematisk lagt opp. Dette er nødvendig for å sikre god faglig bredde, god skjønnsutøvelse og god involvering og brukermedvirkning i arbeidet.
Som ledd i regjeringens kompetansesatsing i barnevernet, ble det i fjor høst startet et omfattende program for tjenesteopplæring. Viktige elementer er vurderinger og beslutninger i undersøkelsesarbeidet, i arbeidet med hjelpetiltak og i samarbeidet med barn og foreldre. Så langt har 40 kommuner deltatt i programmet, og alle kommuner vil få mulighet til å delta i løpet av de neste årene. Regjeringens kompetansestrategi for barnevernet inneholder også flere tiltak for å styrke den faglige skjønnsutøvelsen i utredninger. For å styrke ansattes faglige trygghet i krevende saker, blir det fra høsten av startet opp tre nye videreutdanninger, i henholdsvis "Vurderinger av barnets beste", "Relasjonskompetanse og samarbeid med barn og foreldre" og "Juss i barnevernfaglig arbeid"(fotnote 4).

Fotnote 1:
Vis m.fl. (2015): Statusrapport om barnevernets undersøkelsesarbeid

Fotnote 2:
Vis m.fl. (2015): Statusrapport om barnevernets undersøkelsesarbeid

Fotnote 3:
Lauritzen m. fl. (2017): Evaluering av Kvellomalen

Fotnote 4:
Barne- og likestillingsdepartementet (2017): Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018-2024