Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:863 (2017-2018)
Innlevert: 02.02.2018
Sendt: 05.02.2018
Besvart: 14.02.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hvordan vil statsråden følge opp integreringsforliket og regjeringens plattform hvor det framgår at religiøse ledere skal få nødvendig kunnskap som er i samsvar med norske lover, regler og normer, og er statsråden enig i at norsk imamutdanning kan være aktuelt i den sammenheng?

Begrunnelse

I 2015 bad Stortinget regjeringen om å utrede mulighetene for egen imamutdanning i Norge. Utredningen var en del av integreringsforliket og vedtaket lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»
Utredning av norsk imamutdanning ble ikke fulgt opp i regjeringens integreringsmelding, St. meld 30 (2015-2016) «Fra mottak til arbeidsliv». Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen viste til mangel på interesse i muslimske miljøer.
Imamer med norsk utdanning og gode språk- og samfunnskunnskaper kan spille en avgjørende rolle i integreringen. Et organisert arbeid for å få fram en imamutdanning på det norske samfunnets grunn vil kunne bidra til å skape bedre forståelse, toleranse, og forankring.
I Jeløya- plattformen framgår at regjeringen vil sikre religiøse ledere nødvendig kunnskap slik at den religiøse lederrollen kan utføres i samsvar med de norske lover, regler og normer.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: En kartlegging gjort i etterkant av integreringsforliket viser at de fleste trossamfunn i Norge har ledere som har utdanning fra andre land. Det kan derfor være en manglende samsvar mellom utdannings- og erfaringsbakgrunnen til de religiøse lederne, og de krav og forventninger det norske samfunnet har til disse lederne. Dette kan blant annet gjelde verdiforståelse, fortolknings- og formidlingsevne.
Vi har derfor bedt Universitetet i Oslo om å vurdere muligheten for å videreutvikle det tilbudet de allerede har for religiøse ledere slik at lærestedet kan tilby en fleksibel og relevant utdanning. Som ledd i vurderingen har universitetet vært i kontakt med flere trossamfunn som har stilt seg positive til et slikt utdanningstilbud.
Som følge av budsjettforliket for statsbudsjettet 2018, har Universitetet i Oslo fått utvidet sin ramme med 5 millioner kroner til å utvikle og tilby en fleksibel utdanning for religiøse ledere. Universitetet i Oslo er i gang med å planlegge denne utdanningen.
I departementets dialog med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er det blitt klart at det ikke er aktuelt å opprette en fullverdig imamutdanning nå. Dette begrunnes med at det er vanskelig å bygge opp en felles imamutdanning som vil kunne dekke behovene for alle muslimske trosretninger. De vil ønske at vesentlige elementer i imamutdanningen tas ved en utdanningsinstitusjon innenfor deres egen tradisjon. Dette inkluderer omfattende praktisk-teologiske komponenter som koranresitasjon, rituelle funksjoner og prekenlære.
Fakultetet opplyser imidlertid at det vil utvikle de eksisterende undervisningstilbudene innenfor islamsk teologi (inkludert islamsk sjelesorg), noe som kan inngå som viktige komponenter i en utdanning av imamer og andre muslimske ledere.