Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:864 (2017-2018)
Innlevert: 02.02.2018
Sendt: 05.02.2018
Besvart: 13.02.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Hvordan vil statsråd for forskning og høyere utdanning sikre at utdanningsinstitusjoner benytter de nyopprettede studieplassene i IKT på en slik måte at de dekker næringslivets behov, og på hvilken måte blir institusjonenes prioritering i denne runden påvirke fremtidige tildelinger av nye IKT-studieplasser?

Begrunnelse

I 2018 tildelte regjeringen midler til 500 nye studieplasser i IKT i forbindelse med budsjettforliket.
Næringslivet etterspør studieplasser innen IKT og undertegnede oppfatter at det primære behovet omhandler informasjonsteknologi, digitalisering og sikkerhet. Flere organisasjoner og næringslivsaktører har spilt inn sine behov, men utdanningsinstitusjonene er ikke gitt noen videre føringer på hvordan de nye studieplassene skal benyttes.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: I budsjettforliket for 2018 ble Høyre, FrP, Venstre og KrF enige om å bevilge midler til 500 nye fireårige studieplasser i IKT fra høsten 2018, jf. Innst. 12 S (2017–2018). Denne økningen kommer i tillegg til 750 nye fireårige studieplasser i IKT fra 2017 som ble prioritert i statsbudsjettet for 2017 og revidert nasjonalbudsjett for 2017.
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at nye studieplasser skal benyttes i samsvar med Stortingets prioriteringer. Før tildelingen av nye IKT-studieplasser for 2018, ba Kunnskapsdepartementet om tilbakemeldinger fra utdanningsinstitusjonene om blant annet hvilke IKT-studietilbud som har et godt søkergrunnlag og en faglig kapasitet til å øke studentopptaket. Tilbakemeldingene viste at universitetene og høyskolene samlet kan øke opptakene på en rekke studier som er rettet mot IKT og som det er behov for i privat og offentlig arbeidsliv. Institusjonene har gjort gode vurderinger av hvilke studietilbud som er hensiktsmessig å øke kapasiteten på. Jeg forventer at institusjonene følger opp disse prioriteringene når de benytter de nye studieplassene.
Hvilke type IKT-kompetanse som arbeidslivet trenger vil endre seg noe over tid. Behovene kan variere regionalt som følge av internasjonale konjunkturer eller andre utviklingstrekk. Et eksempel på dette er IKT-sikkerhet og kryptologi. Ved fordelingen av de 500 studieplassene i IKT i 2018, ba departementet derfor om at institusjonene særlig skulle prioriter IKT-sikkerhet/kryptologi.
Studietilbudene kan være rettet mot IKT-utdanninger på bachelor eller masternivå, ingeniørutdanninger som særlig er rettet mot IKT eller tverrfaglige IKT-studietilbud (for eksempel helse og teknologi eller økonomi og IKT). Disponeringen av nye studieplasser i 2018 må ses i sammenheng med det samlede tilbudet som institusjonene har innenfor IKT, inkludert etablering av 750 nye studieplasser i 2017.
Departementet vil følge med på hvordan institusjonene benytter de tildelte studieplassene i IKT i 2018. Nye studieplasser skal brukes til å øke opptaket og ikke finansiere studieplasser som alt er opprettet. Opptakene til de nye studietilbudene skjer både gjennom Samordna opptak og lokale opptak. Departementet vil få en mer detaljert oversikt over samlet bruk av de nye studieplassene høsten 2018, når institusjonene rapporterer studentstatistikk for høsten 2018 til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Flere prognoser og framskrivninger for årene framover og tilbakemeldinger fra arbeidslivet indikerer et økt behov for IKT-kompetanse. Departementet vil derfor i de årlige statsbudsjettene vurdere behovet for fortsatt økning av IKT-studieplasser. Dersom det blir tildelt nye studieplasser i IKT, vil departementet ved fordelingen av studieplassene vurdere blant annet hvordan tidligere studieplasser er benyttet, søkningen til ulike studietilbud og behov i arbeidslivet regionalt og nasjonalt, samt kvaliteten på studietilbudet som gis.
Jeg ser det som viktig at det bygges opp sterke utdanningsmiljøer i IKT, men samtidig må også alle deler av landet ha god tilgang til kandidater med relevant IKT-utdanning.