Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:865 (2017-2018) Innlevert: 05.02.2018 Sendt: 05.02.2018 Besvart: 08.02.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Karin Andersen (SV): Rundskrivet for tilskuddsordningen for særlige ressurskrevende helse- og omsorgstjenester 16.01.18 gjør store negative utslag for flere kommuner, også tilbakevirkende for 2017. I Eidskog kommune har man foreløpig beregnet et tap på ca. 8 Mill. i 2017 og det vil få store konsekvenser også for 2018. Kongsvinger kommune melder om tap på 10 Mill for 2017. Dette er ikke effekter av økt innslagspunkt for beregningene. Hvor er beslutningen om disse store innstrammingene i ordningen tatt?
Monica Mæland: Helsedirektoratet forvalter toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for KMD. Helsedirektoratet foretar årlig en gjennomgang av rundskrivet, blant annet som følge av spørsmål fra kommuner og kommunerevisjoner. Helsedirektoratet har registrert at det på noen få områder har vært ulik praksis i kommunene for hva som søkes delvis refusjon for. Helsedirektoratet har derfor klargjort regelverket for å unngå eventuell feilrapportering.Rundskrivet skal blant annet omtale hvilke utgifter det kan søkes delvis refusjon for. Ett av punktene det har vært stilt spørsmålet til, gjelder adgangen til å inkludere utgifter kommunene har ved ansattes sykefravær i arbeidsgiverperioden. I rundskrivet fra 2017 het det at "Ved sykdom eller permisjon, skal kun direkte lønnsutgifter til den som til enhver tid utfører tjenesten medtas". Helsedirektoratet har imidlertid registrert at noen kommuner har tolket rundskrivet slik at direkte lønnsutgifter også omfatter utgifter i arbeidsgiverperioden ved sykdom. I rundskrivet for 2018 har dette punktet derfor blitt presisert og klargjort til: "Ved sykdom eller permisjon, skal kun direkte lønnsutgifter til den som til enhver tid utfører arbeidet medtas. Det innebærer at lønn til den som er i permisjon eller den som er sykmeldt ikke skal tas med i refusjonskravet". Det betyr at dersom en fast ansatt er syk innenfor arbeidsgiverperioden og blir erstattet av en vikar, vil kommunen kunne søke refusjon for vikarens direkte lønnsutgifter i perioden. Formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Etter folketrygdloven (§ 8-19) skal arbeidsgiverne betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det har ikke vært ordningens intensjon at noen kommuner skal få dekket utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det kommer ikke mottakerne av ressurskrevende tjenester til gode, og gir heller ikke insentiver for kommunene til å aktivt arbeide for å redusere sykefraværet.Helsedirektoratet har også presisert at det kun er direkte brukertid, det vil si interaksjon mellom mottaker og personalet, som danner grunnlag for søknad om refusjon. Det innebærer i praksis at eksempelvis hjemmetjenestens reisetid til tjenestemottaker, administrativt arbeid som møter, rapportering, mv., ikke er refusjonsberettiget. Etter KMDs vurdering innebærer de justeringer som er gjort i rundskrivet, en presisering av innholdet i tidligere års rundskriv. Jeg viser også til anmodningsvedtak fra Stortinget om å utrede forslag til endringer i ordningen for ressurskrevende tjenester: "Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endringer i ordningen for ressurskrevende tjenester som skal ivareta brukerne av ressurskrevende tjenester best mulig og gi mer bærekraft og effektivitet i ordningen. Kommunenes organisasjoner skal involveres i arbeidet". Jeg vil med utgangspunktet i anmodningsvedtaket komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ordningen.