Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:872 (2017-2018)
Innlevert: 06.02.2018
Sendt: 06.02.2018
Besvart: 15.02.2018 av statsminister Erna Solberg

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Øker de økonomiske forskjellene i Norge, og vil statsministeren si at ulikheten i Norge er høyere nå enn i 2013, når en ser på GINI, inntekts- og formuesfordeling?

Begrunnelse

I stortingsdebatten om regjeringserklæringen onsdag 31.januar hevdet statsministeren fra talerstolen at ulikheten ikke har økt i Norge de siste årene. Dette henger dårlig sammen med budskapet fra norske forskere på økonomisk ulikhet, som peker på at forskjellen mellom de rikeste og fattigste i Norge øker, og SSBs statistikk for ginikoeffisienten, inntektsfordelingen og formuesfordelingen i Norge. Derfor er det interessant for stortinget å få vite hvilken informasjon statsministeren sitter på når hun hevder at ulikheten ikke øker.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Figur 7.2 i Perspektivmeldingen 2017 viser utviklingen i Gini-koeffisienten for Norge med og uten aksjeutbytte i perioden 1986-2015. Som det fremgår av figuren, økte Gini-koeffisienten (medregnet utbytte) fra om lag 21 prosent i 1986 til om lag 27 prosent i 2015. Etter dette har det kommet tall fra SSB som viser en nedgang i Gini-koeffisienten på om lag en prosentenhet fra 2015 til 2016. Ett sentralt poeng i mitt innlegg i salen dreide seg om SVs argumentasjon før valget i 2017 om økt ulikhet basert på tallene fra 2015. SSBs tall for 2016 viser at mye av økningen i 2015 var en kortvarig effekt.
I Norge har vi sett at tilpasninger til endringer i skattesystemet kan gi store, kortsiktige utslag i Gini-koeffisienten. Eksempelvis økte Gini-koeffisienten sterkt rundt 2005 som følge av tilpasninger til endringer i skattereglene for aksjeutbytte. I 2015 og delvis i 2016 ser vi også høye uttak av aksjeutbytter, noe som trekker Gini-koeffisienten opp sammenlignet med årene før. Hvis aksjeutbytte holdes utenom, var det en oppgang i Gini-koeffisienten fra om lag 21 prosent i 1986 til 24Yz prosent i 2015. Tallet for 2016 er også 24Yz prosent, som innebærer at Gini-koeffisienten utenom aksjeutbytte var om lag konstant fra 2014 til 2016.
For formue publiseres ikke Gini-koeffisienter årlig. SSB har beregnet Gini-koeffisienten for fordelingen av nettoformuen blant husholdningene i Norge til 66'h prosent for 2014. Til sammenligning var Gini-koeffisienten for fordelingen av nettoformuen 67'h prosent for 2009.
Gratis eller subsidierte offentlige tjenester bidrar betydelig til å øke kjøpekraften til husholdningene, og betyr relativt mer for personer og husholdninger med lav inntekt. Økt tilbud av for eksempel gratis kjernetid i barnehagene bidrar til inntektsutjevning, men fanges ikke opp i beregning av Gini-koeffisienten.
Regjeringen er opptatt av at Norge skal være et land med små forskjeller, der velstandsveksten kommer alle grupper til gode. Dette er temaer som regjeringen vil komme tilbake til i en egen melding til Stortinget.