Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:986 (2017-2018)
Innlevert: 19.02.2018
Sendt: 19.02.2018
Besvart: 01.03.2018 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Det er mangel på jordmødre i oppfølgingen av gravide. I Dagsavisen 12. februar kan vi lese om en kvinne som blir nektet retten til å velge jordmor. Kommunene tjener mer på å sende mødre til fastlegen enn til jordmødre.
Hva vil helseministeren gjøre for å rette skjevheten for kommunene, og sikre alle kvinner muligheten til å velge jordmor?

Begrunnelse

Dagsavisen 12. februar 2018, s. 10-11.
Den gravide har rett til å velge om hun vil ha oppfølging fra jordmor eller fastlege. Forskning viser det er bedre å gå til jordmor. Vi har også fastlegemangel i Norge. De har nok annet å gjøre.
Helsedirektoratet anbefaler kvinner å klage, men gravide har bedre ting å ta seg til ennå fylle inn klageskjemaer og vente muligens månedsvis på saksbehandling.
I spørsmål 297 fra SV til statsbudsjettet for 2018 "Kostnad for oppfølging hos jordmor vs. fastlege" spurte SV om forskjellene for kommunene om kvinnen bruker jordmor eller fastlege til oppfølging under graviditet. Finansdepartementet svarer blant annet at det er "økonomisk fordelaktig for kommunen å benytte fastlege i svangerskapsomsorgen framfor å ansette jordmor."

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil takke representanten for å sette fokus på en så viktig tjeneste som svangerskapsomsorgen. Helsefremmende og forebyggende arbeid for gravide og deres partnere/familie skal bidra til å legge et godt grunnlag for barnets og familiens helse og videre liv. Svanger-skapsomsorgen i Norge er et omfattende forebyggende program som de fleste gravide slutter opp om.
Som representanten peker på, er det ikke kostnadsnøytralt for kommunen om svangerskaps-omsorgen utføres av fastlege eller jordmor. Hovedmodellen i fastlegeordningen er basert på selvstendig næringsdrift der kommunen betaler et per capitatilskudd per innbygger på fastlegens liste. Tilskuddet utgjør 25-30 pst. av fastlegens inntekt. Til sammenligning er de fleste kommunale jordmødre ansatte i helsestasjon med 100 pst. lønn betalt av kommunen. Takstene jordmor tjener inn, tilfaller kommunen som arbeidsgiver.
Det fremgår av Helsedirektoratets Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 at omsorg for friske gravide med normale svangerskap kan ytes av lege, jordmor eller av både lege og jordmor. Det betyr at både allmennlege/fastlege og jordmor er kvalifiserte til å følge opp gravide med ukompliserte svangerskap. Fastlege og jordmor skal ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten.
Jeg er ikke kjent med undersøkelser som viser at "det er bedre å gå til jordmor", slik representanten peker på. Helsedirektoratet har nylig hatt på høring en Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen, og i denne opprettholdes anbefalingen fra 2005 om fastlege og/eller jordmor for friske gravide. Det fremgår at fastlege og jordmor er primære ansvars-personer for tjenesten i et tverrfaglig samarbeid med annet helse- og omsorgspersonell. Målet er et sammenhengende og godt forløp. Helsedirektoratet viser til undersøkelser som har kartlagt gravides ønsker og behov. Disse kan sammenfattes med at gravide ønsker et ukomplisert svangerskap og fødsel, kontinuitet med samme helsepersonell og et helsepersonell med evne til å informere. Det synes altså ikke å være viktigst for den gravide om hun følges opp av lege eller jordmor i svangerskapet, men at det er kontinuitet i oppfølgingen og at ivaretakelsen og forløpet er godt. Pasient- og brukerrettighetsloven stiller krav til delaktighet og medbestemmelse, og det skal sikres at den gravide forstår informasjonen som blir gitt.
Det er et ønske at gravide selv skal kunne få velge om de skal få oppfølging i svangerskapet av lege eller jordmor. Som representanten peker på, er det utfordringer i noen kommuner med å rekruttere både fastleger og jordmødre.
Fra 1. januar i år er det tatt inn i helse- og omsorgstjenesteloven at alle kommuner skal ha jordmorkompetanse som del av sin kjernekompetanse. Kommuner kan samarbeide om tjenester. Dette kan være nødvendig i mindre kommuner der det ikke alltid vil være pasientgrunnlag for hele stillinger for all type kompetanse.
Som det også fremgår av Finansdepartementets svar på spørsmål 297 til Prop. 1 S for 2018, kan kommunen velge om den vil inngå avtale med, eller ansette personell til å utføre tjenestene den har behov for. Gjennom forskrift om utgifter til jordmorhjelp er det lagt til rette for at kommunen kan inngå driftsavtale med privatpraktiserende jordmor der jordmor tildeles et driftstilskudd avhengig av praksisens omfang. En kommune kan også velge å ansette en lege, men til en høyere bruttolønn enn jordmor. Takstene legen tjener inn, vil tilfalle kommunen som arbeidsgiver.
Når det er sagt, vil jeg minne om at denne regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten betydelig i perioden 2014-2018 og at det i 2018 er bevilget over en milliard kroner til tjenesten. Gjennom budsjettforliket ble det i tillegg bevilget 20 mill. kroner i øremerket tilskudd til jordmortjenesten i kommunene. Det er opp til kommunene å styrke tjenesten med den kompetanse de ser størst behov for, f.eks. jordmorkompetanse. Antall jordmorårsverk er styrket med 74 årsverk fra 2014-2016, og i juni i år får vi tall fra SSB som, forhåpentligvis, vil vise en fortsatt vekst i 2017. Jeg arbeider også med å styrke fastlege-ordningen, blant annet gjennom 13,9 mill. kroner i rekrutteringstilskudd i 2018. I tillegg vil den planlagte evalueringen av ordningen kunne gi grunnlag for nye tiltak.