Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:932 (2017-2018) Innlevert: 12.02.2018 Sendt: 12.02.2018 Besvart: 16.02.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Karin Andersen (SV): Viser til svar på spørsmål nr. 865. Senest i 2017-rundskrivet står det som eksempel: «Videre har kommunen beregnet at den har finansiert totalt 75 timer i egendekning (arbeidsgiverperiode) ved sykemelding knyttet til tjenesteytingen til denne personen, dette legges til kravet med kr. 15.000,-.», rundskriv IS 4/2017 side 8. Endringen i rundskriv for 2018 er derfor en åpenbar innstramming og ikke en presisering, og medfører store tap for flere kommuner.Hvorfor er ikke dette meddelt Stortinget?
Monica Mæland: Jeg viser til Prop. 1 S fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet under Kap. 575 Ressurskrevende tjenester, hvor det framgår at "formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester." I tildelingskriteriene i samme proposisjon heter det at "kommunene får refundert deler av utgiftene til tjenester til mennesker som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser". Videre slås det fast at "for 2018 foreslås det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2017 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 235 000 kroner". I rundskriv IS-4/2017 - Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, side 8, er det presisert at "ved sykdom eller permisjon, skal kun direkte lønnsutgifter til den som til enhver tid utfører tjenesten medtas (det innebærer at dersom det settes inn en vikar, så er det dennes utgifter og ikke den som normalt står i stillingen som kan søkes refusjon for)". Helsedirektoratet foretok høsten 2017 en evaluering av tilskuddsforvaltningen. I denne gjennomgangen framkom det at det har utviklet seg ulik praksis mellom kommunene om direkte lønnsutgifter også omfatter utgifter i arbeidsgiverperioden ved sykdom. Et konkret regneeksempel i rundskrivet (side 8), som det vises til i spørsmålet, har sannsynligvis medført at det har oppstått ulik praksis. Departementets vurdering er likevel at teksten i rundskrivet har vært tydelig på at det kun er direkte lønnsutgifter knyttet til den enkelte mottaker som skal tas med. Det har ikke vært ordningens intensjon at kommunene skal få dekket utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det kommer ikke mottakerne av ressurskrevende tjenester til gode, og gir heller ikke insentiver for kommunene til aktivt å arbeide for å redusere sykefraværet.