Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:934 (2017-2018)
Innlevert: 12.02.2018
Sendt: 13.02.2018
Besvart: 19.02.2018 av finansminister Siv Jensen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Viser til innlegg fra Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard ved Universitet i Stavanger i Dagens Næringsliv 10. januar i år, hvor det beskrives hvordan utenlandske aksjonærer ved enkel skattetilpasning kan unngå norsk kildeskatt på aksjeutbytte.
Har finansministeren oversikt over hvor store skatteinntekter fellesskapet går glipp av som følge av denne typen skattetilpasning, og hva gjør regjeringen for å tette dette skattehullet?

Begrunnelse

Professor i finans Benn Folkvord og professor i skatterett Bernt Arne Ødegaard, begge fra Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger, beskrev i Dagens Næringsliv 10. januar i år hvordan utenlandske aksjonærer kan tilpasse seg bort fra norsk kildeskatt på utbytte ved å midlertidig overføre sin aksje til noen andre rett før utbyttedato for så å få aksjen tilbake etter utbyttedato. Dette beskrives som parkering av aksjer og skjer i såkalte «dark pools», altså handelsplasser utenfor Oslo børs med begrenset offentlighet om aksjehandelen. De to professorene beskriver hvordan det er en ekstrem økning i handelen med Statoil-aksjer utenom Oslo børs uken før og uken etter utbyttedatoen, noe som er en sterk indikator på omfanget av slik skattetilpasning. Dette problemet er likevel ikke begrenset til Statoils aksjer, men omfatter sannsynligvis mange flere. Sigrid Klæboe Jacobsen og Gregar Berg-Rolness påpeker i innlegg i Dagens Næringsliv 18. januar at hele 16 av 20 av de største aksjonærene i Statoil er utenlandske. Av de 16 utenlandske eierne var 15 forvalterkontoer, noe som betyr at de virkelige eierne ikke er kjente. Heller ikke dette er begrenset til Statoils aksjonærer. Stortingets finanskomité påla i 2015 regjeringen å opprette et eierskapsregister. Fortsatt har ikke regjeringen fremmet noen sak om dette for Stortinget. Det har heller ikke blitt foretatt noen andre grep for å tette dette konkrete skattehullet.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Jeg er kjent med denne typen skattetilpasning, men det finnes ingen oversikt over hvilke beløp som ikke kommer til beskatning ved slike tilpasninger.
Kildeskattesatsen for utbytte utdelt til utenlandsk aksjonær er for tiden 25 prosent. For at en aksjonær skal ha rett til nedsatt kildeskatt etter skatteavtale eller fritak fra kildeskatt som utdeles fra norske selskaper, må aksjonæren være rette mottaker i henhold til tilordningsprinsippene i skattelovgivningen. Aksjonær hjemmehørende innenfor EØS-området må også være reelt etablert der for å dekkes av fritaksmetoden. Dersom kildeskatten skal reduseres som følge av skatteavtale, må aksjonæren være reell eier (beneficial owner) av utbyttet. Tilpasninger som beskrevet i spørsmålet vil kunne vurderes opp mot de alminnelige tilordningsprinsippene og kan eventuelt også vurderes etter den ulovfestede omgåelsesnormen. Dette må skje gjennom Skatteetatens alminnelige kontrollarbeid.
En forvalter som opptrer på vegne av aksjonæren og har en rolle ved denne typen tilpasninger, vil kunne bli ansvarlig for beløp som ikke har kommet til beskatning såfremt forvalteren har opptrådt på en slik måte at den trekkpliktige ikke har foretatt korrekt kildeskattetrekk.
Som representanten viser til, vedtok Stortinget i 2015 å innføre et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet rundt eiere i norske selskap. Næringsministeren jobber med å øke tilgjengeligheten på opplysninger om registrerte aksjeeiere. Hvitvaskingslovutvalget utredet nye regler om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering på bakgrunn av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Utredningen inneholder forslag til regler om opprettelse av et register over reelle rettighetshavere. Finansdepartementet arbeider med oppfølgingen av utredningen og regler om åpenhet om reelle rettighetshavere. Finansdepartementet samarbeider med Nærings- og fiskeridepartementet for å finne gode løsninger.