Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil de som arver 100 000 kroner ende opp med å betale mer eller mindre samlet i skatter, avgifter og gebyrer ved privat skifte dersom forslaget i høring om «Endringer i rettsgebyrloven (innføring av gebyr for skifteattest, uskifteattest og fullmakt)» blir vedtatt(..) sammenlignet med hva de samlet ville betalt i 2013?
Begrunnelse
Fram til 2013 kunne man arve inntil 470 000 kroner uten å betale arveavgift. Dette ble foreslått økt til 1 mill. kroner i den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. Regjeringen Solberg fjernet arveavgiften som helhet, slik at også de som arver store beløp slipper å betale skatt av denne innsatsfrie inntekten. Finansminister Siv Jensen har kalt arveavgiften "skatt på død". Dette begrepet brukte hun blant annet i en artikkel i Aftenposten fra 12. november 2014, da hun uttrykte motstand mot å skattlegge de som får millioner i arv. I høringsnotat om «Endringer i rettsgebyrloven (innføring av gebyr for skifteattest, uskifteattest og fullmakt)» med høringsfrist 15. mars 2018 ønsker nå regjeringen, ved statsråd Sylvi Listhaug, å innføre en avgift på 1130 kroner på privat skifte gjennom å ta betalt for den nødvendige attesten hos domstolene. Dette beløpt er tilsvarende ett rettsgebyr i 2018, og forslaget legger til grunn at dette gebyret vil følge rettsgebyret i utvikling og derfor reguleres opp årlig. Dette innebærer at alle som mottar en liten arv må betale mer i avgift enn de gjorde da de rødgrønne partiene satt i regjering, samtidig som de med store arvebeløp nesten ikke betaler noen ting. Dermed ønsker regjeringen å øke det finansministeren tidligere har kalt «skatt på død», og prosentmessig mest for dem med minst arv, stikk i strid med det de har hevdet tidligere. Det er anslått at forslaget vil innebære at staten tjener 39,5 mill. kroner på betaling fra pårørende.