Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:961 (2017-2018)
Innlevert: 15.02.2018
Sendt: 15.02.2018
Besvart: 19.02.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden forsvare UNN sin avtale med nylig avgått direktør Tor Ingebrigtsen der han sikres en årslønn på 1,9 millioner ut året og deretter 85 prosent av lønnen til han blir pensjonist, mener statsråden at dette er naturlig konsekvens av trussel- saken og en praksis som UNN og andre helseforetak kan fortsette med, eller vil statsråden gi gripe inn og sette en stopper for ukulturen og sette klare rammer for lønns- og/eller etterlønnsavtaler for ledere i norske helseforetak?

Begrunnelse

Viser til oppslag i NRK Nordland 13/2-18 og VG 14/2-18 om arbeidsavtalen og tilleggsavtalen mellom Universitetssykehuset i Nord- Norge og nylig avgått direktør Tor Ingebrigtsen. Sykehusdirektøren valgte å gå av som direktør etter at styreleder i helseforetaket, Marianne Telle, opplevde at direktøren truet henne. Helseminister Høie har selv uttalt til Dagens medisin 10/2-18 at han ville ha grepet inn overfor Helse Nord dersom trussel- saken ikke hadde fått konsekvenser. Undertegnede vil spørre om statsråden mener at det å få millionlønn fram til pensjonsalder kan oppfattes som at trussel- saken har fått konsekvenser, eller om ikke dette heller bør oppfattes som en belønning. Spørsmålsstiller viser også til at det ikke er første gangen det oppstår situasjoner der det blir kjent at helseledere i norske helseforetak mister eller må gå fra stillingen, mens millionlønningene består. Spørsmålsstiller mener at dette rokker med tilliten til vårt felles helsevesen, som hver dag står i krevende prioriteringsbeslutninger. Millionlønninger og ekstremt lukrative fallskjerms avtaler til avgåtte helseledere er etter spørsmålsstillers syn ikke i samsvar med de verdier som vårt offentlige helsevesen ellers er tuftet på.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I eierkrav til de regionale helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet gjort det klart at statens retningslinjer for lederlønn og annen godtgjørelse gjelder for både de regionale helseforetakene og helseforetakene. Dette innebærer blant annet at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal videre legges vekt på moderasjon.
Det er som kjent styrene i helseforetakene som ansetter leder og som inngår avtaler om godtgjørelse mv., men det er en klar forutsetning at avtaler skal være innenfor statens retningslinjer. Disse avtalene vil naturlig nok kunne ha individuelle forskjeller pga. den enkelte leders bakgrunn og krav.
Ut fra den informasjon departementet har mottatt synes ikke den aktuelle avtalen det vises til å være i strid med eierkravene vi har stilt. Jeg vil på bakgrunn av denne saken likevel vurdere behovet for endringer i eierkravene mine overfor helseforetakene.