Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:965 (2017-2018)
Innlevert: 15.02.2018
Sendt: 16.02.2018
Besvart: 28.02.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre samhandling mellom barnevern og det psykiske helsevern?

Begrunnelse

Det skjer fra tid til annen tragiske hendelser med barn under barnevernets omsorg. Slike hendelser gjør dypt inntrykk på alle, med er først og fremst tragiske for de som blir rammet. Nylig var det en slik hendelse på Sørlandet der en ung kvinne mistet livet og en annen ble alvorlig skadet.
I noen av disse hendelsene viser det seg at både offentlige og private tjenester har sviktet. Noen ganger er det det kommunale barnevernet eller helsetjenesten som faktisk begår lovbrudd. Slike lovbrudd er ekstra alvorlige når konsekvensene er død eller sterk skade.
Regjeringen har varslet en rekke tiltak, inklusive egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger langvarig omsorg utenfor hjemmet, og som samtidig har et stort behov for psykisk helsehjelp. Det er også andre tiltak som sikter mer inn mot å forbedre prosessene.
Det viktigste er kanskje å sørge for at de «varsellamper» som lyser blir tatt tilstrekkelig alvorlig. Når barn og unge med psykiske helseproblemer trenger hjelp er det kritisk at de får slik hjelp til riktig tid. Samspillet mellom barnevernet, institusjonene og helsevesenet skal og må fungere sømløst i alle tilfeller.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Det er godt dokumentert at mange barn i barnevernet også har behov for hjelp fra psykisk helsevern. Bildet bekreftes av enkelthistorier som vi har blitt kjent med gjennom ulike avisoppslag og tilsynsrapporter.
Barnevernet og helsetjenestene samarbeider ikke alltid godt nok. I likhet med representanten er jeg derfor svært opptatt av at barn i barnevernet får nødvendig psykisk helsehjelp. Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider for å få et bedre tilbud på plass. Våre underliggende direktorater og regionale helseforetak har fått en rekke felles oppdrag. Jeg benytter anledningen til å fortelle nærmere om noen av tiltakene som er på plass, eller som er i ferd med å komme på plass:
I høst skal vi etablere to omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger langvarig omsorg utenfor hjemmet, og som samtidig har et stort behov for psykisk helsehjelp. 40,7 millioner kroner er bevilget til etableringen av disse institusjonene. De to institusjonene skal ligge i Barne-, ungdoms- og familieetaten i region Sør og region Nord, i kommunene Søgne og Bodø. Institusjonene vil være i barnevernet og regulert av barnevernloven. Psykisk helsevern skal gi helsehjelp i barnevernsinstitusjonen, der barnet bor, i det omfang og på den måten som er nødvendig for det enkelte barn. Departementene tar sikte på gradvis å utpeke en institusjon i hver av de fem barnevernsregionene.
De regionale helseforetakene har i år fått i oppdrag å styrke ambulante BUP-tjenester overfor barn i barnevernsinstitusjon. Slik skal barnet få behandling der det bor, om barnet selv ikke ønsker å oppsøke sykehuset. Ansatte i barnevernsinstitusjonene skal slik også kunne få veiledning.
Barnevernsinstitusjonene har fått en funksjon med helseansvarlig. Nå etablerer BUPene en tilsvarende funksjon som barnevernsansvarlig ved sine kontorer. Disse skal bidra til lett og tett samarbeid for å gi barna den hjelpen de trenger.
Det er et mål at alle barn i barnevernet som har behov for det blir utredet for psykiske helseplager. Derfor er det satt i gang et arbeid med å utvikle samhandlingsforløp som involverer barnevern og BUP. Det skal bidra til forutsigbarhet, raskere og bedre utredninger, og ikke minst - bedre samarbeid mellom tjenestene.
Det skal også videreutvikles nasjonale føringer for innhold i samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern, kommune og spesialisthelsetjeneste, for å understøtte nødvendigheten og behovet for samarbeid.
Jeg vil følge med på utviklingen på området. Målet er at barn i barnevernet skal få helhetlig og riktig hjelp, uavhengig av hvilken tjeneste som gir hjelpen.