Begrunnelse

I Jeløya-plattformen slår regjeringa fast at de vil følge opp Norges klimaforpliktelse i Paris-avtalen gjennom en avtale om felles gjennomføring med EU. Regjeringa har som mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor (avfall, transport, bygg og jordbruk) innen 2030. Dette er i tråd med forventet utslippsforpliktelse Norge vil få dersom det oppnås enighet med EU om felles gjennomføring av utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, og er den høyeste utslippsforpliktelsen man kan få tildelt i henhold til EUs klimaregler. Et så stort utslippskutt utgjør en krevende oppgave for Norge som i motsetning til mange europeiske land allerede har et svært lavt klimaavtrykk i byggsektoren, grunnet bruk av ren norsk vannkraft.
En tilknytning til EUs klimaregime for ikke-kvotepliktig innebærer også en tilknytning til EUs regler for bokføring av karbonbinding og frigivelse av karbon fra jord og skog (LULUCF). Klimareglene innenfor LULUCF er utformet gjennom krevende forhandlinger mellom medlemslandene i EU og gjenspeiler ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i liten grad den faktiske karbonbindingen fra jord og skog. Likevel er klimareglene koblet slik at øker de bokførte karbonutslippene fra jord og skog, kan dette i praksis medføre en strengere utslippsforpliktelse i ikke-kvotepliktig sektor.
I Meld. St. 41 (2016-2017) «Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid» fastslår regjeringa at hvis Norge får en høyere utslippsforpliktelse som følge av reglene for skog og arealbruk, vil dette trolig kunne dekkes gjennom bilaterale fleksible mekanisme. Dette avhenger imidlertid av handlingsrommet vi oppnår gjennom de kommende forhandlingene med EU om felles gjennomføring. Senterpartiet er svært kritiske til en ytterligere økning av norsk utslippsforpliktelse i ikke-kvotepliktig sektor, utover forventet nivå på 40 prosent innen 2030. Det vil legge et utilbørlig press på konkurransekrafta i norsk næringsliv og hindre økt norsk matproduksjon på norske ressurser i tråd med Stortingets mål. Samtidig mener Senterpartiet at det er viktig å realisere potensialet for økt avvirkning av norsk skog, både av hensynet til klima og behovet for nye, norske arbeidsplasser.