Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:969 (2017-2018)
Innlevert: 16.02.2018
Sendt: 16.02.2018
Besvart: 23.02.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Regjeringa vil forhandle med EU om felles gjennomføring av utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
Kan klima- og miljøvernministeren garantere at regjeringa ikke framforhandler en avtale med EU på vegne av Norge som medfører at økt avvirkning av norsk skog fram mot 2030, også medfører en ytterligere økning av utslippsforpliktelsen for ikke-kvotepliktig sektor?

Begrunnelse

I Jeløya-plattformen slår regjeringa fast at de vil følge opp Norges klimaforpliktelse i Paris-avtalen gjennom en avtale om felles gjennomføring med EU. Regjeringa har som mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor (avfall, transport, bygg og jordbruk) innen 2030. Dette er i tråd med forventet utslippsforpliktelse Norge vil få dersom det oppnås enighet med EU om felles gjennomføring av utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, og er den høyeste utslippsforpliktelsen man kan få tildelt i henhold til EUs klimaregler. Et så stort utslippskutt utgjør en krevende oppgave for Norge som i motsetning til mange europeiske land allerede har et svært lavt klimaavtrykk i byggsektoren, grunnet bruk av ren norsk vannkraft.
En tilknytning til EUs klimaregime for ikke-kvotepliktig innebærer også en tilknytning til EUs regler for bokføring av karbonbinding og frigivelse av karbon fra jord og skog (LULUCF). Klimareglene innenfor LULUCF er utformet gjennom krevende forhandlinger mellom medlemslandene i EU og gjenspeiler ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i liten grad den faktiske karbonbindingen fra jord og skog. Likevel er klimareglene koblet slik at øker de bokførte karbonutslippene fra jord og skog, kan dette i praksis medføre en strengere utslippsforpliktelse i ikke-kvotepliktig sektor.
I Meld. St. 41 (2016-2017) «Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid» fastslår regjeringa at hvis Norge får en høyere utslippsforpliktelse som følge av reglene for skog og arealbruk, vil dette trolig kunne dekkes gjennom bilaterale fleksible mekanisme. Dette avhenger imidlertid av handlingsrommet vi oppnår gjennom de kommende forhandlingene med EU om felles gjennomføring. Senterpartiet er svært kritiske til en ytterligere økning av norsk utslippsforpliktelse i ikke-kvotepliktig sektor, utover forventet nivå på 40 prosent innen 2030. Det vil legge et utilbørlig press på konkurransekrafta i norsk næringsliv og hindre økt norsk matproduksjon på norske ressurser i tråd med Stortingets mål. Samtidig mener Senterpartiet at det er viktig å realisere potensialet for økt avvirkning av norsk skog, både av hensynet til klima og behovet for nye, norske arbeidsplasser.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: EU har ønsket velkommen Norges ønske om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen for 2030.
Felles oppfyllelse vil innebære at vårt samarbeide med EU vil omfatte alle de tre pilarene i EUs klimaregelverk:

• EUs kvotesystem: Norge har siden 2008 vært med i EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Dette systemet setter et tak på utslippene fra industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart. Kvotemengden i 2030 skal være 43 prosent lavere enn 2005-utslippene fra de sektorene som omfattes.
• Innsatsfordelingensforordningen (for ikke-kvotepliktig sektor) dekker utslippene fra transport, jordbruk, avfall, bygg, samt de delene av industrien og petroleumsvirksomheten som ikke er med i kvotesystemet. Utslippstaket i EU i 2030 skal være 30 % lavere enn 2005-utslippene fra sektorene som omfattes. Hvert land får et bindende nasjonalt mål for perioden 2021-2030. Nasjonalt mål kan oppfylles gjennom innenlandske utslippsreduksjoner og/eller avtaler om utslippsreduksjoner i andre europeiske land.
• Regelverket om bokføring av utslipp og opptak av CO2 i skog og andre landarealer ("skogregelverket") stiller krav om at det skal være netto null utslipp fra skog og andre landarealer i perioden 2021-2030 sett under ett. Regelverket bestemmer hvordan utslipp og opptak i skog og annen arealbruk skal regnes med i denne forpliktelsen. For å oppfylle skogforpliktelsen åpner regelverket også for mulighet til å kjøpe skogkreditter fra andre europeiske land og/eller ytterligere reduksjoner under innsatsfordelingen.

Skogregelverket som EU ble enig om før jul, er endret fra Kommisjonens forslag til regelverk. Ordlyden i regelen for bokføring av forvaltet skog er endret og i tillegg er det åpnet for at land som får beregnet et netto utslipp fra forvaltet skog kan kompensere utslippene opp til et visst nivå. Forvaltet skog er skogarealer som driftes med hogst og gjenplanting. Finland har i tillegg fått en egen kompensasjon på 10 millioner tonn CO2 over perioden.
Med Kommisjonens forslag lå Norge an til å måtte bokføre et netto utslipp fra skog- og arealbrukssektoren. I Meld. St. 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid ble utslippet på usikkert grunnlag anslått til 15 mill. tonn CO2 før forvaltet skog er regnet med. Det endelige regelverket i EU er i hovedsak uendret for alle arealkategorier med unntak av forvaltet skog. Eventuelle beregnete utslipp eller opptak i forvaltet skog kan påvirke dette tallet.
Klima- og miljødepartementet arbeider nå sammen med andre departementer, med å klarlegge hvordan regelverket skal tolkes og få klarhet i hva regelverket innebærer for Norge. Norge vil i dette arbeidet ha dialog med andre skogland og kommisjonen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.