Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:974 (2017-2018)
Innlevert: 16.02.2018
Sendt: 16.02.2018
Besvart: 23.02.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan følger utenriksministeren opp budsjettvedtaket om at «Stortinget ber regjeringen sikre at en tilstrekkelig grad av bistanden til Myanmar går til humanitære tiltak for fordrevede rohyingaer»?

Begrunnelse

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2018 ble Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti enige om at mer av bistanden til Myanmar skal kanaliseres til tiltak for fordrevede rohyingaer. Forfølgelsen av rohyinga-minoriteten i delstaten Rakhine tilspisset seg i løpet av 2017 og den humanitære situasjonen for minoritetsbefolkningen har forverret seg betraktelig. Forslaget ble fremmet for å sikre at norsk bistand i tilstrekkelig grad går til å bedre den humanitære situasjonen for denne grupperingen. Myndighetene i Myanmar har gjort det vanskelig for internasjonale hjelpeorganisasjoner å få tilgang til Rakhine, og norske og andre myndigheter har derfor måttet fokusere på de som har flyktet landet og nå oppholder seg i Bangladesh.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norge har et bredt bistandssamarbeid med Myanmar. Myanmar er et partnerland, og i 2017 var samlet norsk bistand til Myanmar i overkant av 240 millioner kroner. Nivået vil være høyt også i 2018. Gjennom engasjement overfor myndigheter, etniske grupper og sivilt samfunn, ønsker vi å styrke demokratisering og støtte fredsprosessen i landet.
I tillegg til langsiktig bistand gir Norge humanitær hjelp. Behovet er stort, både i Bangladesh og i Myanmar. Siden august 2017, da rohingya-krisen eskalerte, har Norge gitt 134 millioner kroner i humanitær bistand. Dette inkluderer Norges andel (24 millioner kroner) av FNs nødhjelpsfond (CERF). 105 millioner kroner er gått til nødhjelpstiltak for flyktningene i Bangladesh. Der er behovene størst, og det er humanitær tilgang. Norge har blant annet støttet etablering av et feltsykehus i Cox’s Bazar gjennom Norges Røde Kors. I tillegg støtter vi arbeidet til Flyktninghjelpen, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og FN. I 2018 vil vi søke å styrke arbeidet mot seksualisert vold, både i flyktningeleirene i Cox’s Bazar og i Rakhine.
Myanmars myndigheter begrenser tilgangen til Nord-Rakhine. 29 millioner kroner har gått til humanitære tiltak i Rakhine. Røde Kors-alliansen, med ICRC og Myanmar Røde Kors, leverer nødhjelp til deler av befolkningen, og Verdens matvareprogram (WFP) har også tillatelse til å distribuere mat. Dette er kanaler som også støttes fra norsk side.
På mellom- og lang sikt er det, i tillegg til humanitære midler, øremerket 12,5 millioner kroner i overgangsbistand (5 millioner kroner til Myanmar og 7,5 millioner kroner til Bangladesh). Vi er i gang med å identifisere prosjekter der disse midlene kommer til best mulig nytte.
Retur må være frivillig, trygg og verdig. På grunn av sikkerhetssituasjonen i Rakhine, kan ikke flyktningene vende hjem ennå. Dette begrenser inntil videre mulighetene for å starte opp relevante mellom-/langsiktige tiltak i Myanmar. Vi må derfor ta høyde for at krisen kan bli langvarig, og jobbe for å ivareta flyktningene i Bangladesh på best mulig måte. Overgangsbistanden til rohyingaene vil opprettholdes i årene fremover. Humanitær bistand og utvikling må selvsagt sees i sammenheng.
I regjeringens satsning på tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter er Myanmar tildelt øremerkede midler i 2018 som et av satsningslandene.
Norge har støttet Rakhine-kommisjonen, ledet av Kofi Annan, som har kommet med en rekke anbefalinger om tiltak som også Myanmars myndigheter har sluttet seg til. Vi har også tilbudt å bistå i den praktiske gjennomføringen av anbefalingene.
Norge har gjennom flere år støttet prosjekter i Rakhine-staten. Det inkluderer Flyktninghjelpens arbeid for utdanning og husly for internt fordrevne, arbeid mot menneskehandel og prosjekter for å bygge dialog og relasjoner på tvers av etniske og religiøse skillelinjer. I den grad det er mulig, vurderes det fra norsk side løpende hvordan dette arbeidet kan styrkes i dagens situasjon.
Rohingya-krisen er høyt prioritert og vi følger utviklingen tett. Vårt budskap til myndighetene i Myanmar er tydelig: volden må stoppes, det må gis humanitær tilgang og flyktningene må få en trygg og verdig retur. Jeg tok senest dette opp med Aung San Suu Kyi da vi møttes under Asia-Europa-møtet (ASEM) i Myanmar i november 2017.