Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:987 (2017-2018)
Innlevert: 19.02.2018
Sendt: 19.02.2018
Besvart: 22.02.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): I 2014 ble det etablert ingeniørutdanning på bachelornivå ved Campus Helgeland. For å sikre rekrutteringen har det vært gjennomført årlige forkurs. UiT har fått tildelt ramme fra departementet til forkurs på 6 klasser i Nord-Norge. Likevel ønsker UiT å avvikle forkurset ved Campus Helgeland fra høsten 2018.
Er statsråden enig med næringslivets organisasjoner i Nordland i at UiT har et ansvar for å bidra til god rekrutering til ingeniørutdanningen i den viktigste industri- og eksportregion?

Begrunnelse

Gjennom direkte støtte fra departementet etablerte UiT fra 2014 ingeniørutdanning på bachelornivå ved Campus Helgeland I Mo i Rana og Bodø. Samtidig ble det etablert forkurs som har rekruttert en stor andel av studentene. Disse forkursene har vist seg å være utviklende og helt nødvendige for å sikre rekruteringen i Mo. Bortsett fra siste år har forkurset sikret opp til 50-60 % av studieplassene på denne treårige utdanningen på Helgeland. Dette til tross for at det har vært usikkerhet om finansieringen fra år til år.
Departementet har gitt en ramme til UiT for fast finansiering av inntil 6 forkurs eller inntil 180 studieplasser i Nord-Norge. I 2016 kom også Campus Helgeland fast med i ordningen og skulle sikres via UiT Narvik.
Både NHO og LO i Nordland, Mo Industripark, Kunnskapsparken Helgeland, NITO Nordland og andre aktører har engasjert seg sterkt for å få en mer stabil finansiering av forkurset. Forkurset bidrar generelt til å styrke rekruteringen til teknologiske og naturvitenskapelige utdanninger i Norge, og bidrar spesielt til å sikre rekruteringen på Helgeland.
Departementet fattet en framsynt beslutning om å gå inn med øremerkede finansiering av ingeniørutdanningen på bachelornivå i Mo i Rana og Bodø fra 2014. Pilene peker oppover for en av største industri og eksportregionene i Norge. Eksporten fra Nordland var på nær 30 mrd. i 2017. Veksten er betydelig høyere på Helgeland og i Nordland enn nasjonalt. Rekrutering av kompetanse er nøkkelen til utløsning av større potensialer for videre vekst.
Derfor er det positivt at UiT har etablert partnerskapsavtale med Mo industripark for å styrke satsningen på teknologiske fag. Aktørene i regionen opplever at UiT vil satse videre på ingeniørutdanningen på Helgeland ved å utvikle et sterkere fagmiljø rundt ingeniørutdanningen ved Campus Helgeland. Da må man også sikre forkurset, som har høy søkning, og ikke skape usikkerhet om dette tilbudet fra år til år. Og derfor fremstår ønsket om avvikling av tilbudet helt uforståelig.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Samarbeid med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv inngår i samfunnsoppdraget til alle universiteter og høyskoler, og regionale behov skal inngå i institusjonenes vurderinger av egne prioriteringer og strategier. Samtidig må institusjonene gjøre helhetlige vurderinger som sikrer høy kvalitet i utdanning og forskning.
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) har et særlig ansvar for å drive forskning og utdanning som kan skape attraktive og levedyktige samfunn i nord. Dette ansvaret er utvidet og styrket gjennom strukturreformen og fusjonene med de tidligere høyskolene i Tromsø, Finnmark, Narvik og Harstad. Samfunnsansvaret innebærer blant annet å forsyne landsdelen med kvalifiserte kandidater fra sentrale profesjonsutdanninger.
Ingeniørutdanningen er særlig viktig for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv som sikrer arbeidsplasser, verdiskapning og velferd i framtiden. Jeg er derfor enig med næringslivets organisasjoner i Nordland i at UiT har et ansvar for å bidra til god rekruttering til ingeniørutdanningen i sin region. Høy kvalitet og god relevans i ingeniørutdanningen krever at universitetet samarbeider godt med relevant arbeidsliv i privat og offentlig sektor, blant annet om innhold, dimensjonering, rekruttering, etter- og videreutdanning, praksis og FoU-arbeid.
Det er likevel styret ved UiT som innenfor egne rammer, strategier og prioriteringer må vurdere hvordan oppgaven med å ivareta regionens behov for arbeidskraft best mulig kan løses. Universitetet må derfor selv vurdere hvordan studieplasser og midler til forkurs bør disponeres på kort og lang sikt sett i lys av behovet for rekruttering til ingeniørutdanningen.