Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:993 (2017-2018)
Innlevert: 19.02.2018
Sendt: 19.02.2018
Besvart: 26.02.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Anser forsvarsministeren at plikten til å avtjene verneplikt i forsvaret gir tilstrekkelige rettigheter ved uhell, skade og sykdom som fører til dimittering, bør de store forskjellene i rettigheter mellom befal, fast ansatte og personell som er pålagt verneplikt opprettholdes som i dag eller vil ministeren vurdere endringer i regelverket?

Begrunnelse

Tidligere ankemulighet og sivil etterprøving av legevurderinger i forsvaret blir nå fjernet. Samtidig mottar Stortinget bekymringsmeldinger om at vernepliktige ungdommer blir dimittert på mistanke om sykdom, og at uriktig dimittering kan føre til at unge mennesker blir fratatt alt av sikkerhetsnett, oppfølging og forsikringer.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 19. februar 2018 med spørsmål fra stortings-representant Olaug V. Bollestad. Spørsmålet gjelder om plikten til å avtjene verneplikt gir tilstrekkelig rettigheter ved uhell, skade og sykdom som fører til dimittering. Videre hevder representanten at det er store forskjeller i rettigheter mellom befal, fast ansatte og personell i verneplikten. Hun spør om disse forskjellene skal opprettholdes, eller om statsråden vil vurdere endringer i regelverket. Bakgrunn for spørsmålet er at tidligere ankemulighet og sivil etterprøving av legevurderinger nå angivelig skal fjernes.
Vernepliktige som er inne til tjeneste anses som arbeidstakere etter yrkesskadeforsikringsloven, og er derfor dekket for yrkesskader som oppstår i arbeidstiden på lik linje med alminnelige arbeidstakere, jfr. yrkesskadeforsikringsloven §§ 10 og 11.
I folketrygdloven § 13-8 er det gitt særlige yrkesskaderegler for vernepliktige, hvilket innebærer at vernepliktige er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert, herunder også for skader som har oppstått på fritiden frem til man er dimittert fra førstegangstjenesten. Dette betyr at vernepliktige har døgnkontinuerlig vern frem til de dimitteres.
I tillegg til ovennevnte ordninger, kan vernepliktige som blir skadet eller påført sykdom under førstegangstjenesten ha krav på engangserstatning, jfr. forsvarsloven § 33. Engangserstatningen etter forsvarsloven kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser, men kommer til fradrag i erstatning fra staten på annet grunnlag, jfr. vernepliktsforskriften § 84. I sistnevnte tilfelle innebærer ordningen at vernepliktige får en raskere utbetaling gjennom engangserstatningen, men vil verken få mer eller mindre utbetalt.
Vilkåret for å få utbetalt denne engangserstatningen er at skaden eller sykdommen resulterer i varig men som kvalifiserer for en medisinsk invaliditetsgrad. Engangserstatningens størrelse avhenger av den medisinske invaliditetsgraden, samt om skaden har skjedd i eller utenfor tjenesten. Sistnevnte innebærer at vernepliktige også får utbetalt engangserstatning for skader som oppstår på fritiden og under permisjon.
Det følger av forsvarsloven § 11 at et vedtak om helsetilstand kan påklages. En klage på vedtak om helsetilstand skal avgjøres av en legenemnd, jfr. vernepliktsforskriften § 20. Slike vedtak kan også prøves rettslig. Det skjer altså ingen lovendring hva gjelder disse overprøvingsmulighetene.
Jeg er svært opptatt av å ivareta alt personell i Forsvaret ved eventuell skade eller sykdom. Dette skal gjelde uavhengig av om personellet er ansatt eller vernepliktige.
Når det gjelder grunner til dimittering, har Forsvaret et regelverk og faste kriterier for dette. Dersom vernepliktige ikke er i stand til å tjenestegjøre, på grunn av sykdom, skade eller andre forhold, er det uforsvarlig å la dem tjenestegjøre videre. Når soldater dimitteres handler dette altså om ivaretakelse av den enkelte, samt hensynet til Forsvaret, slik at en krevende tjeneste utføres av personell som er i stand til å gjøre jobben.